[NOR] Viul Hovedgård
Viul hovedgård ligger vakkert til på en frodig odde, og Randselva snor seg i ærbødighet rundt denne herregård.
Den gamle storgården refereres gjerne til som Viul hovedgård i dag. Sannsynligvis er også gårdene Egge, Myhre og Askildsrud ryddet på Viuls grunn. «De Wiolske Eiendomme» nevnes alt på midten av 1300-tallet. «Vitiol» (trolig Viul) er nevnt i en runeinskripsjon approbert av Jonas Ramus (1649–1718) i 1715 (utgitt etter hans død i 1735). Gården som sådan nevnes ikke i bevarte diplomer før i 1557. At Viul var en storgård forstår man når en leser Jordeboka fra 1578. Der står det at «Wiigull» måtte betale 12 kalveskinn eller 1 hud i skatt, noe som var betydelig på den tiden.
Først på 1600-tallet var gården krongods. I 1646 skjenket Kong Christian 4. krongodset Viul til foged Stockflet, og det gjorde kongen på sin aller siste dag på Akershus slott. Fogd Stockflet døde bare 45 år gammel og han etterlot seg den unge enken Anne Bendtsdatter og fem arvinger.
Annes nye mann, Jørgen Philipson sørget for en ny storhetstid på Viul. Han ble utnevnt til foged i Gudbrandsdalen. I 1658 samlet han en bondehær fra Gudbrandsdalen og dro til Trøndelag hvor han klarte å avskjære forsyningene fra Sverige til Trondhjem. Svenskene ble nødt til å overgi seg. Det var en historisk seier, som «General Philip» og almuen i Gudbrandsdalen fikk æren for. Som seierrik «general» og herre på Viul, var hans karriere sikret. Han kjøpte flere storgårder rundt Viul og det ble sagt at han kunne gå på egen jord fra Christiania til Trondhjem.
Etter Philips tid kom «nedgangstider». Gården ble satt i pant for store lån, og den ble dårlig drevet.
I 1737 brant gården ned med innbo og løsøre. Hovedhuset ble bygd opp igjen.
Christian Krefting (1738-1814) fra Bærums Verk, barnebarnet til Herman Krefting (1656–1712), kjøpte gården mot slutten av 1700-tallet, og med ham startet det et lite industrieventyr der. Krefting bygde først opp en spikerfabrikk. Senere bygde han fire sagbruk, stampemølle, teglverk, kalkbrenneri, tjæreovn og en sortkruttfabrikk. Industrien var dermed kommet for å bli i Randselva, og den overlevde under vekslende tider. Hovedhuset på Viul ble bygd opp slik det står i dag.
Da sønnen Johan Krefting (1784-1839) overtok gården i 1814 var det 22 husmannsplasser under Viul. Han bygget også en av landets første faste skoler der i 1816. Johan Krefting døde barnløs og Viul ble solgt på auksjon i 1839.Under auksjonen dukket fløteren Mads Strand fra Sigdal opp og kastet seg inn i budene, noe som skal ha irritert stormennene som var tilstede ganske kraftig. Auksjonarius ble også lei budene fløteren kom med og sa: «Og hvem kausjonerer for deg da?» Hvorpå Mads Strand skal ha svart: «Je tenker skreppa kausjonerer for meg, je,» hvoretter han dro opp sedler nok til å kjøpe Viul kontant. Strand ble etterhvert den største godseieren i hele Buskerud. Han døde i 1859, cirka 70 år gammel, etter å ha blitt stanget ihjel av en okse.
Sønnen Reiulf tok over gården. Han ble både sparebankdirektør og stortingsrepresentant. Reiulf Strand døde i en alder av 53 år og datteren Turi Strand tok over Viul.
I 17 år holdt hun oppsyn med at gården ble drevet i Mads og Reiulfs ånd. Hun var ofte å se på veien mellom husmannsplassene, barbeint og med et strikketøy i hendene. Sine vinterstrømper strikket hun av hjemmekardet og hjemmespunnet ull. I belte på den hjemmevevede stakken hang det eneste som ikke visste at hun var noen husmannskone. Et enormt nøkkelknippe.
Turi drev en sjelden form for bankvirksomhet. Hun lånte velvillig penger til alle folkene på Viul og førte hver skilling med renter inn i en stor protokoll. Nyttårsaften var oppgjørets dag. Turi satt bak et stort skrivebord og så skarpt på husmannen foran seg. Han ble gjort oppmerksom på hvor mye han skyldte, særlig for brennevin. Da mannen var sikker på at han kom til å miste både hus og levebrød, sa Turi «Je tenker vi gjør slik, je» og satte en tykk rød strek over hele gjelden.
Denne store dama på 150 kilo hadde en lidenskap og det var råkjøring med svarte og brune hester.
Det sies at den dag i dag kan en høre Turi gå oppe i hovedhuset å rasle med sine nøkler.
I 1891 solgte hun den til sin svoger, grosserer Ole K. Haugen fra Drammen. Han stiftet Viul Træsliperi sammen med grosserer Anton Bommen og trelasthandler Johannes Hornslien Land to år senere.
Viul hovedgård utgjør i dag et landareal på cirka 1 800 dekar. Våningshuset på 789 m² sto ferdig i 1741 og ble fullstendig renovert og rehabilitert så sent som i 1980. I tillegg har gården 11 andre bygninger, deriblant en bestyrerbolig på 253 m² fra cirka 1950 og driftsbygning på 3 108 m² oppført omkring 1909. Bygningsmassen framstår som godt vedlikeholdt og flere av husene er bebodde.
Per 2010 var DnB NOR Bank eier (eneaksjonær) av gården, som ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Gården ble lagt ut for salg i 2010 og DnB meldte i januar 2011 om at et bud var blitt akseptert.
Dagens virksomhet heter Viul Hovedgård AS og styreleder er Karl Otto Haraldsen.
Kilde: Grete Borgersrud, Historien om Viul 2007
[ENG] Viul Hovedgård/Viul Manor
Viul Manor is beautifully situated on a verdant promontory, and Randselva winds in reverence around this farm.
The old large farm often referred to as Viul Manor today. The farms Egge, Myhre and Askildsrud is probably also cleared on Viul reason. "The Wiolske properties" include everything in the mid 1300s. "Vitiol" (probably Viul) mentioned in a runic inscription approve of Jonas Ramus (1649-1718) in 1715 (published posthumously in 1735). The farm is not mentioned in preserved diplomas until 1557. You can understand that Viul was a large farm when reading a Soil book from 1578. It says that "Wiigull" had to pay 12 calfskin or one skin in tax, which was significant at the time.
First, in the 1600s the farm was crown land. In 1646 bestowed King Christian the fourth estate Viul the Bailiff Stockflet, the king did this on his very last day at Akershus Castle. Fogd Stockflet died only 45 years old and he left behind a young widow Anne Bendtsdatter and five heirs.
Anne's new husband, Jørgen Philipson made a new heyday in Viul. He was appointed sheriff in Gudbrandsdal. In 1658 he collected a peasant army from Gudbrandsdal and went to Trønderlag where he managed to intercept supplies from Sweden to Trondheim. The Swedes were forced to surrender. It was a historic victory, witch "General Philip" and the people of Gudbrandsdal were given credit for. As victorious "general" and master of Viul, his career was secured. He bought several large farms around Viul and it was said that he could walk on his own land from Christiania to Trondhjem.
After Philips time "came the recession." The farm was put in pledge for large loans, and it was poorly run.
In 1737 the farm burned down with furniture and other belongings. The main house was rebuilt.
Christian Krefting (1738-1814) from Børums Verk, grandson of Herman Krefting (1656-1712), bought the farm in the late 1700s, and with him started a small industrial adventure there. Krefting first built up a nail factory. Later he built four sawmills, fulling mills, brickworks, lime roasting, tar kiln and a black gunpowder factory. The industry was thus come to be in Randselva, and it survived under changing times. The main house on Viul was built up as it is today.
When the son Johan Krefting (1784-1839) took over the farm in 1814 there were 22 smallholdings under Viul. He also built one of the country's first permanent school there in 1816. Johan Krefting died childless and Viul was sold at an auction in 1839.
During the auction the floater Mads Strand appeared from Sigdal and started to bid, which must have irritated the nobles who were present. The auctioneer was also tired of the bids from the floater, and said, "And who guarantees for you?" Whereupon Mads Strand should have replied, "Je tenker skreppa kausjonerer for meg, je,"/ "I think my chick pays" after which he took up money enough to buy Viul cash. Strand became the largest landowner in the Buskerud. He died in 1859, about 70 years old, having been gored to death by a bull.
Reiulf son took over the farm. He was the savings bank president and parliament. Reiulf Strand died at the age of 53 years and daughter Turi Strand took over Viul.
For 17 years she kept supervision that the farm was run in Mads and Reiulf spirits. She was often seen on the road between cotters, barefoot and with a knitting in her hands. She made her own winter knitted stockings from home-spun wool. On the belt on her homemade stack hang the only thing that showed that she was not a cottagers wife. A huge bunch of keys.
Turi ran a rare form of banking. She kindly lent money to all the people on Viul and put every penny with interest into a large ledger. New Year's Eve was the day of reckoning. Turi sat behind a large desk and looked sharp on smallholder ahead. He was made aware of how much he owed, particularly for liquor. When the man was sure he was going to lose both houses and livelihood, said Turi "I think we do it like this" and put a thick red line across the entire debt.
This large lady on 150 kg had a passion and it was speeding with black and brown horses.
It is said that even today one can hear Turi go upstairs in the main house to rattle the keys.
In 1891 she sold it to her brother, wholesaler Ole K. Haugen from Drammen. He founded Viul Træsliperi with merchant Anton Bommen and timber merchant Johannes Hornslien Land two years later.
Viul Manor today constitutes a land area of approximately 1800 acres. The farmhouse of 789 m² was completed in 1741 and was completely renovated and refurbished as recently as in 1980. In addition, the farm has 11 other buildings, including a manager's residence of 253 m² from about 1950 outbuilding on 3108 m² built about 1909. The buildings appear to be well maintained and many of the houses are inhabited.
As of 2010, DnB NOR Bank ows (sole shareholder) the farm, which was converted into a corporation (AS) in 1989. The farm was put up for sale in 2010 and DnB announced in January 2011 that a bid had been accepted.
Today's business unit is named Viul Hovedgård AS and chairman is Karl Otto Haraldsen.
Source: Grete Borgersrud, Historien om Viul 2007
[NOR] Viul Hovedgård i dag.
[ENG] Viul Hovedgård/Viul Manor today.
[NOR] Viul Hovedgård i 2007.
[ENG] Viul Hovedgård/Viul Manor in 2007.
[NOR] Inne i Viul Hovedgård ca. 1950.
[ENG] Inside Viul Hovedgård/Viul Manor around 1950.
[NOR] Hagen på Viul Hovedgård ca. 1950.
[ENG] The garden at Viul Hovedgård/Viul Manor around 1950.
[NOR] Om cachen
Det er mulig å stoppe rett ved cachen siden det ikke er mye trafikk her. Cachen er lokalisert på veien ned til gården. Selve cachen er liten så husk å ta med blyant eller penn da cache kun har plass til logg.
[ENG] About the cache
It is possible to stop right next to the cache since there is not much traffic here. The cache is located on the street leading to the farm/manor. The cache is small so remember to bring a pencil or pen as cache only holds the log.
