Denne cachen ligger på Grågalten, en topp som rager 735 moh. Det er flere mulige veier opp til Grågalten, og det er mange stier i området som er et godt skiltet. Merkingen av selve stiene er derimot høyst varierende. Bildet under er tatt ved Olhovd, og viser blant annet Soneren og Kråkefjorden
Det er mye historie knyttet til området rundt Grågalten, som f eks Urianskorta. Dette er ei hule på baksiden av Grågalten, som har fått navnet etter en kjeltring som hadde tilholdsstedet sitt her på 1800-tallet. I Sigdal og Eggeldal, Historisk beretning, av Thormod Skatvet kan vi lese:
En sommer for noget over 100 aar siden var det saa utrygt oppe paa heiene over mot Greenskogen. Av og til forsvandt der matvarer baade paa Mollerudsætrene, Ekensætrene og nogenhver steds, og iblandt savnet man ogsaa smaafæ fra bølingene. Der gik rygter om at en fant holdt til oppe i heien et sted og var mester for alle disse streker; det viste sig ogsaa at være tilfælde.
En liten gjæterjente ruslet en dag omkring med bølingen sin, da fik hun se en fæl mand, som laa ved utgangen av en hule i vestsiden av Graagaltaasen. Smaajenten var godt betænkt; hun gikk og batt, lokket paa kuene sine og lot som hun ikke la merke til ham. Men hun berettet straks hva hun hadde set og bud blev sendt til Knud Eken, som da var lensmand i Sigdal. Han sendte sin underlensmand Anders Torkilsrud samt to andre haandfaste karer Ole Brandsrud og Baard Pedersen av sted for at knipe fyren. Da de kom til hulen, laa han og sov i solheldningen ved hulens utgang; ved siden av ham laa flere svære kniver. Disse lurte de fra ham mens han sov; efterpaa blev det et svært basketak, som dog endte med, at han blev overmandet og bragt til arresten paa Eken.
Der fortælles at ”Eikjelensmann” lot arrestanten gaa løs, men han beholdt bolten paa. Der holdtes ting paa Ramstad, hvor han skulde dømmes. Før forhøret hadde imidlertid nogen git ham en hel del brændevin til livs og han var saa vrien og vrang i kjeften at det var ingen ret at faa paa ham. Paa dialekten hørte man at han var hallingdøl, men da sorenskriveren vilde ha rede paa hva han het, svarte han, at folk brukte saa forskjellig navn paa han, saa det var ikke saa godt at svare paa det. Der blev da sendt bud efter en hallingdøl, som bodde i nærheten. Da denne saa arrestanten, rakte han ham næven med de ord: ”E du au paa desse kantar, Amund Uriansen?” Saaledes fik de rede paa ham, og han fik sin dom.
Engang siden møtte han den gjæterjenten, som han mente hadde opdaget ham i hulen hans. Han skal da ha sagt: ”Hadde eg sosandt trudd det om deg, saa skulde eg nok strakst git deg kveldvoren.”
Hulen hans i Graagaltaasen gaar den dag i dag under navn av ”Urianskorta.”
Det har også vært en nikkelgruve her oppe, som har gitt navn til en av veiene opp til området: Malmveien. Her ble malm fraktet ned til Prestfoss med hest, så veien er lagt slik at det nesten ikke var oppoverbakke (på vei ned).
Også i senere tid har det blitt gjort undersøkelser for å finne ut om man kunne starte opp med gruvedrift igjen, men det ble fastslått at det ikke ville være lønnsomt.
På platået på toppen ligger en nedlagt innflygingsstasjon. Denne ble brukt til innflyging til Oslo Lufthavn tidligere, og skal visstnok fortsatt være intakt. Det er også en rasteplass, et lite vann og ei hytte her oppe, samt en steinvarde.