Da veien ble lagt om rundt 1960, bygde Nils dette som smie. Vel 70 år gammel stod han for alt arbeidet selv. Noen av steinene er hentet et godt stykke unna, og han fikk dem selv plassert i konstruksjonen ved hjelp av praktisk forståelse, håndmakt og en stubbebryter.
I denne steinbua hadde han esse, men selv bodde han i et lite hus ved siden av som nå er slettet med jorda. Nils var en alt-mulig-mann sånn jeg har forstått det. Han var jeger og skauhogger, og ikke minst en mekanisk tusenkunstner som lagde mye av verktøyet sitt selv.”
Nils hadde en ganske vanlig oppvekst på gården like nedenfor ferista. På skolen gjorde han det bra og læreren synes det var synd at ikke det var penger til videre skolegang for en så klok gutt, men det var virkeligheten for de fleste på den tiden.
Han jobbet noen år som gårdsarbeider og tok senere jobb som hvalfanger.
Etter hvert ble Nils enig med Einar, som var grunneier innafor ferista, om at han kunne etablere seg der vi i dag ser restene av smia hans, et par hundre meter fra barndomshjemmet. Der bygde han først et lite hus og etablerte verksted. Han hadde eget kraftverk med et skovlhjul nærmest plassert under huset, drevet av bekken som passerer via et rørsystem, og dette drev verktøyet. Det er usikkert om det var generator og elektrisk verktøy, eller om det var reimdrift, men han var selvhjulpen i alle fall. All ståltråden som henger igjen langs fjellet i dag skal ha holdt oppe renner og rør som forsynte hjulet med vann. I tillegg bodde han jo på “feil” side av ferista, så han måtte gjerde inn eiendommen for å holde beitedyra ute. Portstolpen som fremdeles står var en del av dette forsvarsverket.
At Nils var en litt annerledes kar, som aldri giftet seg og likte eget selskap best, har ført til at han fikk et rykte som ikke alltid stemte med virkeligheten. Litt folkesky var han nok, men det feilte ikke Nils noen ting, annet enn at han ville leve livet sitt på en annen måte enn de fleste. Han var intelligent og dyktig, og spesielt hadde han sansen for finmekanikk. Et eksempel er at urmakere fra Skien som hadde fått restaureringsoppdrag på gamle klokker brukte Nils til å lage nye tannhjul. Han produserte dem fra bunnen av, og de klokkene han hadde filt på gikk alltid rett.
Hovedsaklig tjente han pengene sine i skogsdrift, men han var også en friluftsmann av den gamle sorten. Det var jakt og fiske så fort anledningen bød seg. Blant annet hadde var han med i et harejaktlag, og drev gjerne etter skogsfugl. Den gang var det også jakt på leikene om våren, som var mye større enn i dag. (Kilde:Lardal Nåtid og fortid)
Cachen inneholder fra start:
FTFC
Loggbok
Blyant
Blyantspisser