Se Hitlers hemmelige våpen på Sørlandet.
Krigshøsten 1944 var et nytt nazistisk hammelig våpen på vei fra Kõln til Norge om bord på båten "Moltkefels". I Kristiansand losset båten i streng hemmelighet et stort antall lange kasser. To tyske soldater rapporterte dette til motstandsbevegelsen og SIS-agenten Oluf Reed Olsen sendte telegram til England om at V1 eller V2-våpenet var kommet til Sørlandet.
Det hemmelige våpenet viste seg å være nye enmann miniubåter som tyskerne kalte BIBER (på norsk: bever). 14 Biber-ubåter ble sendt til Stølsvigen på Hisøya ved Arendal og 16 ble midlertidig plasser i brakker på Tangvall i Søgne. Tyskerne begynte å sprenge ut en fjellhall på 18x15 meter i Rannesheia og i Høllen ble det bygd en utsettingsrampe. U-båtmannskap og teknikere, i alt 90 soldater, ble innkvartert på Agder Folkehøgskole.
Biber-ubåtene var utstyrt med to kraftige 53,3 cm torpedoer på hver side. Hensikten med å stasjonere ubåtene i Søgne og på Hisøy var å bruke dem mot allierte skip som man regnet med ville foreta en kommende invasjon av Norge.
Da freden kom 8.mai 1945 ble de tyske mini-ubåtene overtatt av Direktoratet for Fiendtlig eiendom, og søgnefolk fikk kjøpe motorer og annet utstyr. Da Biber-ubåtene var ribbet for utstyr, og tårnene var blitt brent av, blenoen av dem i 1946 dumpet like ved kafeen til Arnfeldt Røsstad (der Bageriet ligger i dag) som fyllmasse for å lage vei over bekken til huset til Ludvig Eikaas.
Da Bageri-tomta skulle graves ut i mars 2003 ble det funnet 6 Biber-ubåter her. Søgne kommune fikk av Forsvarsmuseet lov til å beholde en av båtene. Den er plassert i en fjellbunker ved Kultursenteret Søgne Gamle Prestegård, hvor Biber-ubåten skal delvis restaureres. Planen er å lage et lite krigsmuseium her og vise fram denne Biber-ubåten, en kuriositet i verdensklasse og som altså var Hitlers hemmelige våpen på Sørlandet.
Fakta om Biber-ubåtene
Mot slutten av 2.verdenskrig bygde tyskerne 324 enmannsubåter av typen ”Biber”. De var 9 meter lange, 1,57 meter brede og utstyrt med periskop. På grunn av lite plass i tårnet, kunne føreren av båten ikke se bakover i periskopet. Båtene var utstyrt med 2,5 liter Opel blitz bensinmotor som ble brukt i overflatestilling, og i neddykket tilstand ble de drevet fram av 4 batterier som kunne gi 56 volt. Bensintanken rommet 225 liter.
I overflatestilling kunne Biber-ubåten på 20-24 timer, og på batteri kunne den maksimum gå 3-4 timer. Neddykket gjorde ubåten 5,3 knop og i overflatestilling 6,5 knop. Biber-ubåtene var utstyrt med 2 torpedoer på hver side. Disse kunne få en fart på 20 knop, og hadde en rekkevidde på 4.500 meter. Med torpedoer veide en Biber-ubåt 6,25 tonn, uten torpedoene var vekta omtrent den halve, 3,6 tonn.
Operatøren hadde nok surstoff til ca 20 timer. Båtene kunne dykke ned til 20 meter men forsøk viste at de kunne gå ned til ca.30 meter. Biber-ubåtene var meget vanskelige å dukke med og manøvrere under vann, fordi en person måtte gjøre mange ting samtidig for å ha kontroll. Biber-båtene gikk derfor nesten alltid i overflatestilling og dykket bare når det var høyst nødvendig. Tyskerne selv kalte Biber-ubåtene for "finværsbåter" fordi man bare kunne bruke dem under gunstige værforhold, i netter med nymåne og rolig sjø.
---
Beholderen er en hengslet L&L-boks. Innhold:
FTFcertificate
Bjørnson-PIN fra kultursjefen i Søgne J
(Takk til svigermor som kontaktet kultursjefen i Søgne og fikk historien bak den spennende hula på prestegården)