LANGØYTANGEN FYR
Planleggingen av et fyr på Langøya startet allerede i 1828, etter at fyrkommisjonen krevde et fyr på sørsiden av øya, inn mot sundet. Den 1. oktober 1839 ble fyrlykta tent, samtidig med fyrlykta på Jomfruland.
I de årene som har gått, har fyret vært gjennom mange forbedringer. Det første tårnet var et tretårn, bygd i to etasjer inntil våningshuset. I 1876 fant den første forbedringen sted ved at det ble bygd nytt tårn. I 1886 ble det satt opp «tåkeklokke». Den står nå på Figgeskjær ved nordenden av Langøya.
Det første fyret hadde en vekelampe som lyskilde. Nye forbedringer fulgte i 1886 og 1911. I 1911 fikk fyret petroleumsglødelamper og grønne og røde sektorglass. Samtidig ble tåkeklokka byttet ut med tåkehorn (tåkelur). I 1939 ble en ny fyrmesterbolig satt opp litt bortenfor selve fyret. Fyret fikk samme året ny elektrisk glødelampe. I 1970 fikk Langøytangen fyr status som meteorologisk stasjon. I over 150 år hadde fyret vært betjent, men fra høsten 1990 var det slutt. Fyrdriften blir nå styrt fra land.
Rundt fyrtårnet ligger 5 andre bygninger. Med unntak av maskinhuset leies disse i dag bort.
- Den gamle fyrmesterboligen fra 1839 leies ut til Langesundsfjorden Kystlag og pusses nå opp for å bli konferansesenter
- Den nye fyrmesterboligen fra 1939 benyttes også av Langesundsfjorden Kystlag. Denne fungerer som ei kystledhytte.
- Førstebetjentboligen fra 1954 brukes av Grenland Havn
- Andrebetjentboligen fra 1913 benyttes av Grenland Dykkeklubb.
Langøytangen fyr inngår i kystledtilbudet, og Telemark turistforening administrerer utleie.
Det er ingen offentlig ferjetransport til Langøya, men Langesund-Helgeroa ferja kan sette av og hente passasjerer på Langøya etter forespørsel ved ombordstiging.
Kilde: Nye Grenlandsboka (Tangen og Tangen)