Thorleif Haug:
Gutten fra skauen som ble olympisk mester
Thorleif Haug ble født 29. september 1894 i Vivelstad, en sidedal mellom Lier og Drammen. Da han var 6-7 år gammel flyttet familien opp til Årkvisla, der faren overtok et lite gårdsbruk. Skogen lå tett innpå, og naturen er et eldorado for friluftsliv.
Faren til Thorleif var småbruker og håndverker. Han lagde ski til alle barna sine, og disse ble flittig brukt gjennom hele vinteren. Kjøpeski fikk Torleif først da han ble juniorløper.
Det er alltid mye snø om vinteren på Årkvisla, og skiløypene fra Drammen gikk forbi småbruket til Haug. Mange skiløpere var på vei inn til ei skogstue som har servering i helgene da de passerte småbruket. Thorleif blir inspirert av å se de spreke karene suse forbi, så når alle de voksne langrennsløperne har passert, spente Thorleif på seg skiene og satte etter.
Gjennom hele den lange vinteren suste Thorleif nedover bakkene til skolen nede i Vivelstad-dalen. Vivelstad skole står i dag på Lier bygdetun, og er en del av Liers kulturarv.
På skolen satt den unge skiløperen ved vindusrekka, og drømte seg ut i skogen. Om vinteren drømte han seg muligens til skiløypene, og hoppbakkene, og om våren til skogene, stiene og bekkene. Til fuglesangen og tiurleiken inne på myrene, til fiskeplassene der ørreten villig beit på gode dager.
Thorleif hjalp ofte faren med tømmerhogst, og opparbeidet seg på denne måten store krefter. Teknikken i skibakken og skisporet lærte han seg selv. Dessuten lærte han i unge år ett og annet ved å se på løperne som deltok i Drammensrennet, som gikk rett forbi hjemmet hans på Årkvisla.
Torleif gledet seg alltid til å komme ut i hoppbakken som lå rett ovenfor skolen. Etter hvert var Thorleif blitt en mester på ski. Thorleif blir snart den beste av alle i skolebakken. Torleif deltok flittig i hopprenn i Lier og Drammen, og hevdet seg i teten fra første stund. Den første preminen Torleif vant i hopprenn av 5 kg appelsiner. Det var jo storveis, for appelsiner var sjelden kost på den tida da han vokste opp. Foreldrene og hans 3 søsken nøt smaken av hopptriumfen i lang tid mens de spise appelsinene.
Thorleif fikk lyst til å vinne mer, og allerede i 1911 prøvde han seg i Strødtvedtbakken, like utenfor Drammen sentrum. Der var det over 6000 tilskuere, og i tillegg var selveste kongen tilstede. Thorleif var bare 16 år, og nådde dessverre ikke helt til toppen på premielista. Derimot ble han inspirert til å trene mer, både i langrenn og i hopp. Noen år seinere kom han tilbake i Strødtvetbakken, og da satte han bakkerekord med et hopp på 52 1/2 meter. Dette var på 1920-tallet, og selveste kronprins Olav deltok også i hopprennet. Kronprinsen var veldig nervøs før han skulle sette utfor, Thorleif oppdaga det og tilbød kronprinsen ei klype med snus. Etter hopprennet dro Thorleif og kronprinsen opp til Årkvisla på fest.
I Som langrennsløper likte Thorleif seg veldig godt i skiløypene rundt Holmenkollen. Der kom styrken og teknikken hans til sin rett, i de tøffe utforkjøringene, og harde motbakkene. Thorleif ble helt suveren langrennsløper, og han vant 5 mila hele 6 ganger, av 7 mulige. Det er en bragd ingen skiløper har klart etter han.
Ett år da han gikk 5 mila kunne det ha gått riktig ille for Torleif. Han gikk som vanlig hardt ut, og ledet løpet. Brått ble han sliten, og han kjente at kreftene forsvant helt. Han ble slapp, og følte seg helt tom i kroppen, skiene hans gikk saktere og saktere. Brått ledet han ikke løpet lenger, og han var forbigått av ett par svensker. Heldigvis sto noen venner av Thorleif uti løypa med havresuppe og vørterøl, og det ble redningen. Thorleif kom raskt til hektene igjen etter inntak av mat og drikke, og han fikk nye krefter. Da satte Torleif inn en langspurt, og kom så vidt foran svenskene i mål.
Sin største triumf fikk Thorleif i den første vinterolympiaden som gikk i Chamonix i Frankrike. Thorleif var i kjempeform, og han hadde i forkant ligget på skauen i treningsleir. Han var sterk og senet i kroppen med smidige muskler og enorme krefter. Han var helt suveren, og vant både det lange 5 milsløpet og det kortere løpet på 18 km. Han vant også kombinertklassen.
Thorleif Haug i Chamonix 1924
Dette ga Norge 3 gullmedaljer. ”Vi viste verden vinterveien” skrev stolte norske journalister hjem til avisene. Men det var jo Thorleif som viste alle ”vinterveien”. Da han kom hjem med toget til Drammen etter alle triumfene sine, ble han båret på gullstol over bybrua av skikamerater og rett til fest i Børsen. Tusenvis av folk hadde møtt fram på torget. Stadig vekk under festen måtte Thorleif ut på ballkongen for å ta i mot hyllesten fra de fremmøtte.
Hverdagen kom så for ”skikongen”, som folket nå kalte han. Torleif fikk jobb som rørlegger i byen etter at han avsluttet sin skikarriere. Som gammel skihelt, og stolthet for byen ble han ikke glemt. Alle ville ha en liten bit av skikongen. Igjen og igjen måtte Thorleif fortelle om sine bragder, og det vanka da gjerne en dram eller to, mens historiene om de store ski- triumfene ble frisket opp. Historiene måtte fortelles ofte, og en dag glemte Thorleif å passe på helsa. Det var en sur og kald novemberdag, og han ble syk mens han i våte klær sto nedi ei djup grøft for å skru sammen noen rør. En forkjølelse utvikla seg til en kraftig lungebetennelse med høy dertil høy feber. Brått og temmelig uventet døde skikongen Thorleif i sitt hjem en desemberdag i 1934. Han etterlot seg kona Edith, og to småjenter.
Da han døde fikk han ett store følge bak hesten og kisten som dro fra hjemmet hans på Øren og ned til sentrum. Begravelsen foregikk i den store nye turnhallen i byen, der folk i trengsel måtte løse billett for å komme inn. Det sto tett i tett med folk da kista ble ført over bybrua til kirkegården.
Thorleif Haug ga skisporten alt. I mange år ofret han seg faktisk talt bare for norsk idrett. Han var konkurransemann som få, men ingen løpemaskin. Han søkte til de konkurranser han visste det var hardest konkurranse. Han eksperimenterte med sine egne, hjemmelagde smørninger, og hjalp gjerne konkurrentene med det han kunne. Sine største bragder gjorde han i OL i Chamonix i 1924: Gull på 50 km, 18 km og kombinert samt bronse i hopp. Han tok 6 seire i Holmenkollens 50 km, 5 seire i kollens 17 km, Kongepokalen i Kollen tre ganger. Han hadde seire i NM i kombinert, langrenn over 30 og 17 km, 10 kongepokaler. Seire i Nordiska Spelen. Mange fylkes- og kretsmesterskap.
I 1946 ble det i Drammen reist en statue av Torleif Haug. Denne er laget av billedhuggeren Per Palle Storm, den står ved Hans Hansens vei nedenfor Spiralen. Statuen ble avduket av daværende kronprins Olav. Torleif Haugs klubb Drafn startet i 1966 turrennet ”Thorleif Haugs Minneløp” Godt kjent som ”Hauern”. Dette løpet går fra Kanada i Lier til Spiralen i Drammen. Rennet har siden 2003 vært en del av Thorleif Haug Skifestival. I 2014 blir "Hauern" arrangert for 43. gang, og går av stabelen den 2. februar 2014. Løpet følger Norges Skiforbunds reglement og er åpent for deltakere fra 15 år og oppover.
Skiløpet er 45 km og går fra Kanada ved Sylling i Lier kommune gjennom, Finnemarka til Spiralen i Drammen. Start er ca. 200 moh. Løypa går i jevn stigning de første 9 km til Sneisene-krysset, ca. 450 moh.
Hauern 2013
Thorleif Haug opparbeidet seg en enorm popularitet, og har og betydd mye for skisportens fremgang i Norge.
Cachen er plassert rett ved minnesmerket over skiveteranene fra 1920-50 ved utfartsparkeringen på Årkvisla.
Kilder:
Andre ressurser: