 |
Denne cachen er en del av Kristiansandsregionens adventskalender 2013, publisert som luke nummer 24. For regler, poengstilling og annen nyttig info, besøk kalenderens hjemmeside på gcinfo.no. |
Nikkelverket sett fra Tinnheia. (Bilde hentet fra Wikipedia; se kilder)
Denne cachen ligger ved en av Kristiansands store arbeidsplasser, som nærmest har vært for en hjørnesteinsbedrift å regne gjennom de 103 årene det har vært i drift. Det er nikkelverket det er snakk om, en bedrift som i dag går under navnet Glencore Nikkelverk. Det har i perioden 2006 til 2013 båret navnet Xstrata Nikkelverk, men på folkemunne henger nok navnet Falconbridge Nikkelverk fortsatt igjen. Selv om selskaper kjøper hverandre opp, noe som ofte medfører navneendringer, har siste delen av navnet alltid gått igjen: Nikkelverk. Dette ordet er faktisk i bruk som egennavn ute i den store verden, ensbetydende med denne arbeidsplassen her i Kristiansand!
Verket ble grunnlagt som Kristiansands Nikkelraffineringsverk A/S i 1910 av blant andre Samuel Eyde, Anton Grønningsæter, Jacob Børresen og Victor Hybinette. Hybinette hadde oppfunnet og tatt patent på en prosess for raffinering av nikkel ved elektrolyse: Hybinette-prosessen. Denne prosessen var i bruk helt til 1975, da den ble erstattet av den såkalte KL-prosessen, som fremdeles er i bruk i en modifisert utgave.
Råvarene til verket kom i begynnelsen fra Flåt gruver ved Evje, rundt 70 km nord for Kristiansand, hvor det ble utvunnet nikkelmalm fra 1872 til 1946. Allerede i tiden etter første verdenskrig var det imidlertid klart at gruvene ikke kunne levere like mye som nikkelverket trengte. Verket opplevde også en større brann, og slet med lave nikkelpriser på verdensmarkedet og generelt vanskelige økonomiske tider. I 1929 takket eierne derfor ja til et oppkjøpstilbud fra kanadiske Falconbridge Nickel Mines, og verket ble hetende Falconbridge Nikkelverk AS. Falconbridge hadde oppdaget store forekomster av nikkelholdig malm i Sudbury i Canada, som kunne sendes til Kristiansand for raffinering. Allerede i 1966 installerte verket databasert prosesstyring, angivelig som den første bedriften i Norge. Med videre effektivisering har bemanningen gått ned fra rundt 1600 personer i 1974 til rundt 500 i 2008, samtidig som produksjonen har blitt tre ganger så stor, utslippene til luft og vann har blitt nesten borte, og strømforbruket har blitt redusert med 60 %.
Raffineriet har kapasitet til å foredle 92 000 tonn nikkel, 39 000 tonn kobber og 5 200 tonn kobolt årlig. Verket raffinerer også sølv, gull og andre verdifulle metaller som finnes i mindre mengder i råvarene - det sies spøkefullt at disse forekomstene likevel er store nok til å kunne lønne hele arbeidsstokken. Fra svoveldioksid som dannes i røsteprosessen, produseres det 115 000 tonn svovelsyre. 100 % av produksjonen eksporteres.
Navnet på metallet, nikkel, henger sammen med at en tidligere trodde at metallet var en form for kobber, men da dette (naturlig nok) ikke lot seg framstille, ble det sagt at metallet var forhekset av bergtrollet Nickel. Kobolt er navngitt på en tilsvarende måte, da en kobold ifølge tradisjonen er en skurkeaktig nisse eller dverg.
Cachen er en magnetisk matchbox som kun inneholder logg og blyant. Mugglerfaren her er ikke akutt, men det skader ikke å se seg litt ekstra for.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Xstrata_Nikkelverk
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Xstrata,_Krs.JPG (Opphavsperson "91", CC-BY-SA)
http://snl.no/nikkel
English:
This cache is hidden near Glencore Nikkelverk - the latter translates to nickel refinery. The refinery is well renowned worldwide and is actually termed 'the Nikkelverk' as a proper name. Its history dates back to 1910, founded as Kristiansands Nikkelraffineringsverk A/S, bought by the Canadian company Falconbridge in 1929. The refinery is often still referred to as Falconbridge here in Kristiansand, even though a merger with the Swiss company Xstrata in 2006 brought forth a name change, as well as another change to the present Glencore name after a merger in 2013. The refinery has a yearly capacity of 92,000 tonnes of nickel, 39,000 tonnes of copper and 5,200 tonnes of cobalt. There are traces of gold, silver, platinum and other valuable metals that are refined as well.
The cache is a magnetic matchbox with log and pencil only. It is hidden relatively out of view, however, having an extra look around for muggles is always a good idea.
Sources:
See Norwegian section (links are in Norwegian).