Bjørn, brunbjørn, eurasiatisk bjørn, Ursus arctos, rovdyrart i familien bjørner. Den varierer betydelig i størrelse og særlig i farge. Den er mørkebrun, gråbrun eller gulbrun, undertiden helt svart. Ungene er gråaktige, som regel med hvite flekker på halsen. Bjørnen er Europas største og sterkeste rovdyr, lengde inntil 2,3 m, skulderhøyde inntil 1,25 m, maksimal vekt ca. 350 kg. Hunnene er i regelen betydelig mindre enn hannene.
Livsførsel. Som regel er bjørnen et fredelig dyr som vesentlig ernærer seg av bær, saftige røtter og urter, insektlarver, maur og honning, men smågnagere utgjør også en del av dens føde. Bjørnen tar også sau på beite uten tilsyn, og i enkelte tilfeller blir også kveg og hester angrepet. Som sålegjenger står bjørnen i hurtighet tilbake for de rovdyr som beveger seg på tærne; men den kan med letthet innhente et menneske. Særlig ungbjørner klatrer lett i berg, også i trær.
Her i Norden oppsøker bjørnen mot vinteren et ensomt sted til vinterleie, men det er stor variasjon i valg av hi-lokalitet og utforming. Selv om det kan være en tendens til at hunnbjørnen lager et mer forseggjort hi enn hannbjørnen, er det stor individuell variasjon også her. Hiet kan ligge i en steinur; det kan være et åpent leie (brysle) under et tre eller i et kratt; det kan også graves ut som et dypt hull i bakken (ofte med sidekamre for unger) og fôres med mose, bar eller lyng. Her legger bjørnen seg så i vintersøvn og tar da ikke næring til seg, men tærer på sitt hold. Jo lavere temperaturen er, desto fastere er søvnen, men kroppstemperaturen holder seg normal. Skremmes den ut av hiet sitt, oppsøker den et nytt. Hos oss går bjørnen i hi i oktober eller november og forlater det i april eller mai, alt etter temperaturen.
Brunsttiden er vår og sommer, og i januar eller februar føder hunnen i hiet sitt 2–3 (sjelden flere) unger, knapt større enn rotter. I fire uker er de blinde, og i fire måneder dier de moren. Hun viser stor ømhet for ungene, som følger henne om sommeren. Ved femårsalderen er bjørnen forplantningsdyktig.
Utbredelse. Bjørnen er for lang tid siden utryddet i England og i de mer tettbygde deler av Europas fastland, men finnes i skogrike bergtrakter helt til Pyreneene, Hellas og Kaukasus. For øvrig er bjørnen utbredt over nordlige deler av Øst-Europa og de mellomste og nordlige deler av Asia. Bjørnen er også utbredt i Nord-Amerika, hvor den opptrer i to underarter, grizzlybjørn og kodiakbjørn.
Rundt 1850 ble bjørnebestanden her i Skandinavia anslått til kanskje 4000–5000 dyr, av disse 65 % i Norge. Men fra da av gikk bjørnebestanden kraftig tilbake som følge av intens forfølgelse. Siden 1930-årene har bjørnen nærmest vært utryddet her i landet; den siste helnorske bestanden, i Vassfaret, forsvant i 1980-årene. Men i Sverige begynte bjørnestammen å hente seg opp igjen allerede fra 1930-årene.
Fra 1970-årene og utover har det kommet en del bjørn inn i Norge fra nabolandene Sverige, Finland og Russland. Den norske bestanden er i dag en del av fellesbestandene med disse nabolandene, og antallet på norsk side er derfor vanskelig å telle og angis; pr. 2003 finnes minimum 6–12 vokse binner i Norge. Den svenske bestanden har vokst betydelig de senere årene, teller trolig rundt 2000 dyr. Dette vil høyst sannsynlig gi økt innvandring av bjørn til Norge. Fem kjerneområder for bjørn er opprettet langs riksgrensen; tre mot Sverige, ett mot Finland og ett mot Finland/Russland; i alle er det registrert yngling av bjørn de senere årene.
Kilder: Skråstadheia Turkart og Store Norske Leksikon (snl.no)
Parkeringsplassen ved Grostøl kan være et greit utgangspunkt for turen inn, da kan du følge en gammel (umerket) ferdselsvei som går like nord for heia, og selv bestemme deg for når du vil ta deg opp på platået over til Krogvannsheia og Havsåsen. Selve cachen her er gjemt litt bortenfor bjørnhiet, på et utsiktspunkt hvor det kan være fint å ta seg en liten rast. Det er flere nærliggende cacher å ta turen innom (som f.eks. Havåshelleren), og hvis du er heldig finner du en liten sti eller et elgtråkk som leder i retning av en av disse. Cachen er en micro, ta derfor med eget skriveredskap. Også etter tunge snøfall bør beholderen være tilgjengelig, men pass på hvor du da trår - det er bratt ned enkelte steder, men det er ikke nødvendig å sette seg selv i fare under letingen.
God tur!