Landets eldste nålevende skytterlag ble stiftet i 1849 – Skydeselskabet Skarpskytten, og er altså i dag 124 år. Haugesund skytterlag så dagens lys 14 år senere, og slutter seg derfor inn i rekken blant de eldste skytterlag i landet.
Det begynte imidlertid i Bergen i 1769 – for 200 år siden med ”Det Bergenske Skydeselskab” , som var en forening for ”det gode selskap”, men denne sluttet sin virksomhet i 1824.
Dette var i en periode av vår historie hvor unionsspørsmålet og strid med Sverige sto I forgrunnen. Som en følge av dette hadde folkevæpningstanken slått rot i folket, og i 1861 hadde man dannet ”Centralforeningen for Udbredelse af vaabenøvelser og Lægemsbruk”. Ut fra dette sprang det så frem lokale skytterlag, og Haugesund var blant de tidligste skytterlag tilsluttet Centralforeningen. Bakgrunnen for starten er altså unionspolitikken og mulighetene for en væpnet konflikt med Sverige.
Omkring 1870 gled unionskonflikten over, men i stedet samlet interessen seg om et brennende innenrikspolitisk spørsmål: -Johan Sverdrup og spørsmålet om parlamentarismen. Det var Sverdrup som på denne tiden sa følgende på Stortinget: ”All makt skal samles i denne sal!” . I dette spøsmålet deler folket seg i to leirer, og to partier vokser frem; Venstre og Høyre. Centralforeningen knytter seg snart til Høyre, mens Venstre begynner å bygge opp sin egen organisasjon, ”Folkevæbningssamlagene”, som skulle tjene som Venstres væpnede støtte i tilfelle statskupp. Det er på bakgrunn av dette vi må se nedgangen i Haugesund Skytterlag I 1870 og 1880 årene.
Mellom 1871 og 1893 sender ikke Haugesund Skytterlag årsrapport til Centralforeningen, og aktiviteten har nok vært minimal.
Når man vet at Centralforeningen sto på Høyres side i den politiske konflikt, og at Haugesund ellers var en solid venstreby, er vel ikke dette så underlig.
Etter 1884 glir imidlertid også denne konflikten over, og fra ca 1890 er det igjen unionen som var forgrunnen. Den 13.mars 1890 var det innbudt til møte i Håndverksforeningens lokaler, med det formål å gjenreise Skytterlaget. Det var møtt frem ca 60 personer, og laget ble stiftet på nytt. Til formann ble kaptein J.L. Aubert, som var kommet hit som lærer ved middelskolen. Fra nå av drev laget jevnt og trutt videre. I 1893 besluttet Stortinget at Folkevæbningssamlagene og Centralforeningen skulle slås sammen til en organisasjon, og fra samme tidspunkt ble Haugesund skytterlag innmeldt Rogaland Folkevæbningslag.
Opp til nå hadde laget hatt en dobbel oppgave: Skyteøvelser og ”Lægemsbrug”. Følgen var at det i lagets regi også var drevet forskjellig idrett, hovedsaklig turn. I 1890 skilte disse to grenene lag, og ble et rent skytterlag. I årene etter går laget inn i en ny nedgangsperiode. Årsakene kan være mange, og det har vært vanlig å nevne den generelle økonomiske nedgangen som en hovedårsak. Men grunnen kan nok like gjerne være den alminnelige innstillingen til Forsvaret som vi ser i tiden mellom de to krigene. Det er i denne tiden vi får de katastrofalt små bevilgningene til Forsvaret, som langsomt men sikkert blir ødelagt. Ser vi på statistikken over antall skytterlag og lagsmedlemmer i den samme perioden, ser vi en meget markert nedgang, også på landsbasis. Det er helt opplagt en sammenheng her.
Etterhvert som at det blir tydeligere og tydeligere at Europa går mot en ny krig, jo større blir bevilgningene til Forsvaret (..om det enn nå var for sent..), og jo større blir tilgangen til skytterlagene igjen. Etter down perioden i 1920-årene fikk arbeidet I Haugesund skytterlag ny vind i seilene i årene før 2.verdenskrig og drev aktivt frem til krigsutbruddet. Under krigen var det naturlig nok stopp i arbeidet. Det ble holdt ett eneste styremøte, I 1943, og da satt til alt overmål, formannen, Ragnvald Vestbø, arrestert.
Lagets Baner
De første skyteøvelser ble drevet på Fjellstemmen.
Fra ca 1910 og frem til laget sovnet hen i slutten av 1920 årene, holdt man til på Kvala (Udland). På disse to banene skjøt man på fem-delte malmskiver, som ble malt over etter hver serie.
Fra 1930 og til krigen brøt ut hadde laget bane i Skåredalen. Fra 1946 leide laget grunn på Hemmingstad. På grunn av boligbygging måtte laget bort også herfra, og i 1967 flyttet laget til Frakkagjerd.
På Frakkagjerdet ble skytterlaget frem til begynnelsen av nittitallet. Skytterlaget befinner seg i dag på det nye skytteranlegget på Kalland, som skytterlaget selv eier.
Teksten er hentet fra Haugesund skytterlag
