Hunn gravfelt spenner over et tidsrom på ca 2000 år, fra bronsealderen og til og med vikingtid. Det er et av landets største og rikeste gravfelt fra oldtiden med 145 synlige gravminner, fordelt på tre felt i skogen øst for Hunn-gårdene. Her var tidligere gjort tilfeldige funn; 1950–53 foretok Universitetets oldsaksamling en systematisk utgravning av en rekke fortidsminner. Foruten til dels rike gravfunn fra eldre romertid til vikingtid kom man over boplass- og åkerrester fra sen steinalder eller bronsealder. Mange av gravene er arkeologisk undersøkt, og har gitt noen av Norges flotteste og viktigste funn fra jernalderen. Undersøkelsene ble foretatt i 1908-1910, og mer omfattende i årene 1950-1953. Også i 1970-årene er det gravd på Hunn, og den eldste gravhaugen har vist seg å være fra bronsealderen.
På gravfeltet fins rundhauger, langhauger, en gravrøys, usynlige små branngraver under markoverflaten og dype spor etter en hulvei. De fleste gravene nord og øst i området er fra romertid (Kr.f. - 400 e.Kr.). Gravene i vest er yngre, de fleste fra merovingertid og vikingtid (570 -1030 e.Kr.).
Hulvei: N 59° 13.127 E 011° 04.065