Eidsfossen
Eidsfossen er en av mange naturperler langs Glomma i Våler. Her kan man sitte å nyte ettermiddagsolen en varm sommerdag og høre på fossen bruse.
Man antar at området rundt fossen allerede ble befolket under vikingetiden og det er ikke utenkelig at de kom i båter opp langs Glomma.
På den nesten 50 kilometer lange strekningen Eidsfossen i Våler og Nor i Brandval faller bare elva snaut 3 meter. Før veiene ble bra nok og togforbindelsen igjennom Solør opprettet, var elva den viktigste og mest effektive måten å frakte folk og varer på i dette området.
På 1800-tallet var det flere planer om å utnytte Glommas muligheter for frakt av både folk og varer. En plan var å kanalisere fossene i Glomma helt opp til Nor i Brandval, noe som ville gjort det mulig for kanalbåtene å komme seg helt til Eidsfossen. Disse planene ble droppet til fordel for utbyggingen av Kongsvingerbanen.
Dette løste imidlertid ikke transport behovet fra Kongsvinger og videre til Solør bygdene. I 1857 gikk 100 aksjonærer sammen for å skaffe penger til en dampbåt, og den 5. september 1861 foretok dampskipet «Solungen» sin jomfrutur fra Nor til Eidsfossen.
Noen økonomisk gullgruve ble båten aldri og Glommas mange lunefulle og vandrende sandbanker gjorde at båten gikk på grunn uttalige ganger opp igjennom årene. Når Solørbanen ble bygget til Flisa så var «Solungen» sin tid forbi. I 1891 var det slutt på dampbåt trafikken i Solør.
(Eidsfossbrua stod ferdig i 1922)
I 1914 forelå det planer fra Kincks Vannbygningskontor å bygge ut fossen til kraftproduksjon. For å realisere dette måtte Våler kommune spytte inn 1 million kroner. På grunn av kommunens trange økonomi på den tiden ble disse planene heldigvis aldri realisert. Fossen kunne også være skummel under tømmerfløting. Spesielt når vårflommen var mindre enn vanlig, da kunne tømmeret korke seg. På det smaleste er ikke fossen bredere enn 60 meter ved vanlig vannstand. Mens elva bare et par hundre meter lenger nord er nesten 300 meter bred.
For fiskere regnes Eidsfossen som den øvre grensa i Glomma for karpefiskene vederbuk og stam. Fossen regnes som for stri for at disse skal kunne ta seg lenger nordover i vassdraget.
Prøver du fiskelykken så er det nok størst mulighet til å få harr, abbor, gjedde eller ørret på kroken.
Boksen har plass til små bytteting. Den inneholder loggbok, blyant, bytteting og en smakfull gave til den første heldige finner.