Mølla ble bygd av Jacob Hersleb Horneman som eide Skånes i tida 1841 til ca. 1860.
Byggmester var en Kunig. Han var opprinnelig tysk. Han skal også ha vært byggmester for ei lignende mølle som sto på Kalvskinnet i Trondheim. Mølla på Skånes ble bygd i siste halvdel av 1840-åra. I alle fall kom møller Johannes Olsen Vesæth fra Frosta i 1849 for å foreslå møllebruk på Skånes. Siste møller på Skånesmølla var Sakarias Torsteinsen Åsaunet. Mølla var i bruk for siste gang omkring 1900. Det var da vannløst ved mølla på Rindsem, og en mann spurte da Anne Marta Næss (daværende eier) om han kunne få male på vindmølla. Han fikk lov til a prøve, og fikk også malt kornet, men da han skulle stanse mølla falt vingene av.
Familien Ness reiv så den del av bygningen som var over sokkeletasjen og bygde et spontak over sokkelen. Det ble også satt opp en skorstein midt i rommet, med ildsted beregnet for å tørke korn og bake flatbrød m.m. Fram til ca. 1980 fungerte bygningen også som gårdssmie.
Spontaket som ble lagt tidlig på 1900-tallet gikk bare så vidt utenfor murveggene. Dermed rant vann fra taket nedover veggene og det oppsto etter hvert frostsprengning i fugene, og fugemassen mellom steinene tok til å smuldre bort. For å forebygge ytterligere skade ble det først på 1970-tallet lagt på tak av impregnert materiale oppå spontaket. Dette taket stikker godt ut fra veggene og hindrer vann å renne ned langs murveggen.
Tilgjengelige kilder gir noe motstridende opplysninger om hvor lenge Horneman var på Skånes, men i alle fall var Arnt Nilsen Aasenhus (fra Støren) eier i 1865. I 1869 kom Lars Jonsson Smedsås og Gunnar Larsson. De kom fra Näskott i Jämtland. De eide gården sammen til 1874, da de delte gården. Jonsson Smedsås fikk Skånes Vestre og Larsson fikk Skånes Østre.
En sveitsisk student – Urs Withschi – arbeidet en periode for fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag og gjorde da bl.a. en oppmåling av restene av vindmølla på Skånes. Han så også nærmere på vindmøller i andre land, bl.a. ei mølle ved Varberg i Sør-Sverige, tilhørende en Roy Andersson. I et brev til daværende fylkeskonservator John Aasum (datert 1967) skriver Withschi om denne mølla bl.a.:
Møllas tilstand i dag:
Mølla er fortsatt i drift, selv om den nå blir drevet elektrisk. Vindhjulet og trerundgangen er vekk, selv om den gamle tilstanden er lett å avlese.
Møllas type:
På en lignende mølle ved E6, som i dag er ombygd til kafe, kunne jeg se oppbygningen mer nøyaktig. Her er et skjematisk snitt: Funksjonen kunne man ikke forklare meg, men den er lett å avlese: Øverste del 1 er dreibar. Der blir den horisontale dreiekraften omsatt i en vertikal (dreiekraft). Ved hjelp av store tretannhjul 2 blir kraften overført til møllesteinene som antagelig befinner seg i de runde trekassene 3. Hva som ble drevet med tannhjul 4, vet jeg ikke. Rundt mølla går det en rundgang 5, enten avstøttet med murer eller utkraget. Ut fra rundgangen ble mølla dreid, etter vindretningen. Kornet ble brakt til sokkeletasjen 6.
Hvorfor denne (mølle)-typen stemmer overens med Skånesmølla:
Grunnrisset på sokkeletasjen stemmer på det mest nøyaktige med grunnrisset på Skånesmølla, også takkonstruksjonen over sokkeletasjen er temmelig lik. På Skånes ble ikke rundgangen avstøttet, for der er de utkragende bjelkene tilstrekkelig sammenbygd med takkonstruksjonen. Familien Andersson var så vennlig å gi meg et gammelt bilde av møllen slik den var. De gjetter på at bygningen er omtrent 100 år gammel (Skånes 120 år).
Kilder: Nord-Trøndelag fylkesarkiv. "Skogns historie"
Det er ikke behov for å gå innenfor inngjerdingen for å finne cachen. Cachen er også tilgjengelig uten å krysse dyrket mark.
Selve beholderen inneholder logg og blyant.