Beskrivelse
Grisen er langstrakt og kortbeint. Hodet er middels stort og snutepartiet kalles tryne. Halen er tynn og kort og bæres ringlet. Lemmene ender opp i klauver. Trynet er et ideelt arbeidsredskap til å rote i jorden med. Siden tamgris og villsvin er samme art kan de også parre seg og få forplantningsdyktig avkom. Det har resulterert i at de fleste såkalte villsvin i USA i dag egentlig er etterkommere av importerte ekte villsvin og rømte tamgriser. Slike blandingsgriser finnes også flere andre steder i verden og er et resultat av at tamgris ofte rømmer og parrer seg med villsvin. Tamgrisen blir gjerne mye større enn ekte villsvin. Også den er en alteter (omnivor), noe som betyr at den spiser både plante- og animalsk føde. Et ukastrert hanndyr kalles råne, mens en hunnen kalles su(gge) eller purke. En kastrert hanngris kalles vanligvis galt(e), men ordet kan i noen sammenhenger også være en benevnelse på en hanngris som ikke er kastrert. Avkommet kalles grisunger, men fra de blir omkring 2–3 måneder gamle benevnes de gjerne som kultegriser. Da er ungene avvendt. Grisunger som ales opp med tanke på kjøttproduksjon kalles smågris til de veier cirka 20 kg. Såkalt slaktegris er større griser som er oppfôra for kjøttproduksjon. Levende norsk slaktegris veier 20–100 kg (typisk 95 kg) ved slakting. Slaktevekten er normal cirka 75 kg.
Grisen i Europa
Det eldste beviset man har for domestisert gris i Europa stammer fra Tyskland og er omkring 11 000 år gamelt. Innblandingen av asiatiske tamgriser ser først ut til å ha startet på 1700-tallet. I Norge har man trolig hatt tamgris i omkring 3 500 år eller mer, det bekrefter et arkeologisk funn fra den store helleren på Ruskeneset ved Straume bro i Fana. Funnet er datert til år 1500–1400 f.Kr. Grisen kom sannsynligvis til Norge med innvandrende folkeslag fra Mellom-Europa, antagelig via Danmark og Sverige.
Grisens betydning
Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i såvel i kunst som adelig heraldikk. Den brukes som et symbol på godt og vondt. Et begrep som «svinedyrt» indikerer at noe er kostbart, og kanskje i overkant av hva man kunne forvente. Samtidig indikerer det at grisen må ha vært verdifull. «Din gris» gir assosiasjoner til noe urent eller uærlig, og har nok sammenheng med det miljøet griser trives i. «Griseheldig» gir assosiasjoner til tilfeldig flaks og lykke. Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin kalender. I Norge har vi uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss.
Svineavl i Norge
Tamgrisen deles gjerne inn i raser, og det finnes et ukjent antall tamgrisraser rundt om i verden. I Europa og Nord-Amerika er såkalt landgris eller landrase den mest typiske griserasen. Dette er en grunnleggende (opprinnelig) hvit grisetype som er relativt lang og slank. Den europeiske landgrisen nedstammer fra den opprinnelige tamgrisen og har gjerne levd og utviklet seg i et område gjennom flere århundrer, men siden 1800-tallet har den blitt formet individuelt i ulike land. I Norge begynte dette arbeidet for alvor etter andre verdenskrig, da behovet for energi i kostholdet gradvis avtok som følge av økt industrialisering og endrede arbeidsvaner i befolkningen. Behovet for mindre energi i kosten førte til at den fete grisen ikke lenger var ønskelig. Det førte fram til norsk landsvin, som altså i dag er den mest dominerende griserasen i Norge. Systematisk avl med norsk landsvin begynte tidlig på 1960-tallet. Etter dette gikk utviklingen i retning av industrilandbruk. I dag er norsk griseoppdrett regnet blant de beste i verden, og Norge har blitt en betydelig eksportør av fagkunnskap på dette området, selv om landet som sådan klart er den minste produsenten av slaktegris i Skandinavia. Skandinavisk slaktegris er imidlertid kraftig influert av norske landsvingener, som har blitt de mest dominerende i disse landene. Også Finland har nå valgt å satse på norske landsvingener, sammen med en rekke andre europeiske land. Eksport foregår dessuten til USA. Produksjonsgriser er sjelden rene raser, men oftest blandinger. For å oppnå gode produsjonsresultater (godt kjøtt og god inntjening) er det vanlig å krysse rasene seg i mellom, for å hente ut ulike rasers egenskaper. Avkommet av slik kryssavl blir ofte kalt hybrider, men per definisjon er dette ukorrekt. Hybrider kan nemlig bare oppstå som følge av parring mellom ulike arter, mens disse «hybridene» alle er avkom etter krysninger med dyr av samme art. Derfor er avkommet per definisjon bastarder. I Norge er de mest vanlige avlsrasene norsk landsvin (L), norsk yorkshire (Y) og duroc (D). For sistnevnte brukes kun råner i slaktegrisproduksjon. Merkevaren «EdelGris» (fra Gilde Norsk Kjøtt) er faktisk en blanding mellom de nevnte rasene (50/25/25). Kjøttet stammer fra såkalt noroc (LYLD), som er en såkalt trerasekrysning, avkommet etter ei norsk landsvin/yorkshiregris purke og en norsk landsvin/duroc råne. En annen type krysning er norhybrid, som er en torasekrysning mellom ei LY purke og en LL råne (25% yorkshiregris og 75% norsk landsvin). Avlsarbeidet i Norge ledes av Norsvin, som er en dominerende aktør innen griseavl og sædpruduksjon. Norsvin har også utstrakt eksport av gener og sæd til andre land. En annen matgris som har oppstått i Norge er norsk skogssvin. Denne må på ingen måte sammenstilles med ekte skogssvin, som er en egen slekt som består av tre ville, store svinearter. Norsk skogssvin er en blanding mellom oppdrettet villsvin og norsk landsvin. Slikt kjøtt, som er svært smakfullt og naturlig nok smaker av vilt, ble blant annet servert under OL på Lillehammer. I senere tid er det også blitt innført hampshiregris fra Finland til Norge, for å styrke norsk slaktegrisproduksjon (i regi av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund). Blandinger med hampshiregris skal gi mørere og mer smakfullt kjøtt påstås det. Prosjektet regnes som unikt, fordi Norge i all vesentlighet har vært en eksportør av gris de siste tiårene. Likeledes er det i senere tid innført og startet forsøk med belgisk piétrainsvin og iberisk svin.
Kilde: wikipedia
--------------------------
Som man skjønner, gris finner man mye av her rundt Nes, bare innenfor ca. 1 kilometers radius ligger det 4 grisefjøs. :)
Visste du forresten at gris på Tagalog (Filippinsk), heter baboy? ;)
Husk, vær snill med cachen, så er cachen snill med deg ;)