GZ er et gunstig landingsunkt for båt på øya samt koordinatene for en flott marmor. Det anbefales å ta med et forstørrelsesglass for å besvare oppgavene.
Geologien i Bergensområdet består av fem tektoniske områder med sine spesielle egenskaper. Disse er The Øygarden Gneis komplekset (se også GC5523G), Den lille Bergen buen, Den store Bergen buen samt Ulriken Gneis komplekset Lindås nappen, se kart over og illustrasjon under.
Den lille Bergensbuen er delt inn de tre undergruppene, Nordåsvatn komplekset, Gamlehaugen komplekset og Storetveit gruppen hvor det er en av formasjonene i sistnevnte som er fokus for denne earth cachen. Bergartene i Storetveit gruppen opptrer som en tynn (<100m) sone innelukket av Nordåsvannet komplekset. Storetveit gruppen består av to formasjoner. Den første er en sone med sterkt deformerte grønnlig (blå grønnlig) konglomerater kalt Paradis formasjonen. Den andre sonen er en marmorsone kalt Marmorøyene formasjonen, se vedlagte kart.
Konglomeratene i Paradis formasjonen er grønnlige sterkt deformerte, lagdelte og sterkt foldede konglomerater. Størrelsen på bergartene som utgjør konglomeratene i matrisen er usorterte, dvs hetrogent mht størrelse type bergart. Form og størrelse (vanligvis 1-30mm i lengderetning) på de opprinnelige steinene som ligger i matrisen er vanskelig å identifisere pga den sterke deformasjonen og foldingen. De tre vanligste typene steiner i konglomeratmatrisen er a) Granittisk bergarter, vanligvis Trondhjemitt. Disse danner den største typen steiner i matrisen og kjennetegnes av dets hvite farge. Vanligvis er disse sterkt deformerte og smurt ut som hvite linjer i matrisen. b) Grønnlige (epidote) mindre jerninnholdige steiner. c) Amphibolite dvs metamorf svart/mørk lagdelt bergart bestående hovedsakelig av hornblende.
Marmor (gresk: marmaros, «skinnende stein») er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt (ein krystallinsk form for kalsiumkarbonat CaCO3), som betyr at steinen inneholder mye kalsium, karbon og oksygen. Marmor blir dannet når de sedimentære bergartene kalkspat eller dolomitt (kalkstein) smelter og senere blir forsteina igjen. Marmor er altså en metamorf bergart. Utgangspunktet kan for eksempel være avsetninger på havbunnen av skall og skalldyr som er forsteina til kalkstein. Temperaturen og trykket som trengst for å danne marmor ødelegger vanligvis eventuelle fossil og sedimentær tekstur i den opprinnelige steinen. Re-krystallisering er det som markerer forskjellen mellom kalkstein og marmor. Marmor som har blitt eksponert for mindre grad av metamorfose har meget små (sub mm) krystaller. Marmor som har blitt re-krystallisert over lengre tid under stabile forhold har gjerne større krystaller. Marmorforekomstene på Marmorøyene er datert til Ordovisium og tidlig silurtid dvs for 490-440 millioner år siden.
Rein, kvit marmor vert danna gjennom metamorfose frå svært rein kalkstein. Dei karakteristiske årene på mange farga marmorvariantar kjem vanlegvis av ureinskapar i minerala, frå leire, sand, slam eller jernoksid. Grøn farge kjem ofte av serpentin frå kalkstein med mykje magnesium eller dolomitt med silisiumureinskapar.
Please email me any suggestions for improvements to the text of this cache.
Spørmål:
Send svarene på spørsmålene vha email adressen til cache eieren som angitt I profilen på Geocaching.com før du logger.
1) Gå til GZ og området rundt og se på marmoren som ligger I området. Det er flere marmorsteiner som har nylige kutt slik at dere skal ikke slå av nye brudd. Se nøye på steinen med forstørrelsesglass. Er det større krystaller eller små (signifikant mindre enn 1mm). Hvilken farge har mamoren og hva skyldes dette?
2) Se deg rundt i området rundt marmorbruddene (noen m over GZ). Hvor tykte er marmoråren (forekomsten av marmor) på det tykkeste?
Gå til WP PINCH. Der finner du en konglomerat (6-10m sydvest for en stur furu, se vedlagte spoilerbilde) på bakken.
3b) Hva er form og farge på de(n) steinen(e) som ligger i konglomeratens matrisen? Hvilken bergart kan du resonnere deg frem til at dette er ?
3b) Hva er den maksimale bredden på denne forekomsten av konglomerat (hvor bredt strekket forekomsten av konglomerat seg (se kart av marmorøya over) ? Hint: se på steinene rundt og identifiser nærmeste bergart på hver side som helt klart ikke er konglomerat.
4. Ta bilde av deg selv eller din GPS enhet ved marmorforekomstene.
You can log immediately after visiting the site. Send me the answers to the questions as soon as possible.
Logs without answers emailed to CO within a reasonable time or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Vennligst og ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Sources and further reading:
Fossen H (1989) Geology of the Minor Bergen Arc, West Norway. Nor.geol.unders. Bull 416. 47-62.
Wikipedia.org