Antarktis og i Arktis. Snegler er delt inn i to delgrupper, lungesnegler og «gjellesnegler» (de to gruppene Eogastropoda og Orthogastropoda).
Mange arter lever på land, men omtrent to tredeler av artene holder til i vann, noen i ferskvann, men de fleste er marine og lever i saltvann. De aller fleste har et skall (sneglehus) som de bærer med seg. Inne i skallet finnes de fleste av sneglens organer, bare foten med hodet stikker ut.
Det er 110 arter i Norge, 80 er landlevende og 27 lever i ferskvann. I tillegg finnes et stort antall i saltvann, langs hele norskekysten.
De spiselige vingårdssneglene kan bli 10 år gamle. Kun 100 arter regnes som spiselige. Det var 1800-tallets konge av det franske kjøkken Antonin Carême, som gjorde snegler til luksusmat da han i 1814 kreerte den såkalte escargotsà la bourguig-nonne, nettopp snegler med hvitløk og persille. Franskmennene spiser 700 millioner, 25 000 tonnsnegler i året.
Anatomi
Sneglene har et avgrenset hode. Det er velutviklet med sanseorganer (tentakler) og munn. Øyne finnes på eller like ved tentaklene. Arter som lever på svært dypt vann eller i jorden mangler øyne. I munnen har de en raspetunge (også kalt radula). Raspetungen er oppbygget av mikroskopiske, tettsittende tverrekker av harde, spisse tenner av kitin ogprotein. Tennene fornyes hele tiden, fordi de slites ned når sneglen rasper føde på harde overflater.
De fleste artene har sneglehus eller et skall. Skallet er udelt (ett skall) i motsetning til muslinger som har to skall (delt skall). Skallet består av blant annet kalsiumkarbonat (CaCO3). De fleste skall er høyrevridde. Men noen skivesneglerog blæresnegler har venstrevridde skall. Skallet kalles også spiret og har ofte flere vridninger. Overflaten kan være ru, eller glatt, ha ribbemønster og lignende. Rundt åpningen kan det finnes utvekster eller «tenner».
Noen arter mangler et skall (sneglehus) og utgjør gruppen nakensnegler, disse lever i havet. De «nakne artene» på land, slik som svartskogsnegl er ikke en av nakensneglene, men hører til en noen arter av landlungesnegler som ikke har utviklet et skall. De fleste har små rester av skallet innvendig.
Bare hodet og den store foten – en stor muskuløs flate som den bruker til å bevege seg med, stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Landlevende arter skiller ut et slim fra kjertler foran på foten. Arter som lever i vann er ikke avhengig av et slikt slim for å bevege seg.
Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er innvollssekk, hjerte, gatt, kjønnsorganer og kappen, som er innvollssidens glatte ryggside. Innvollssekken er usymmetrisk.
Snegler er muskeldyr, de kan trekke ti ganger sin egen vekt når de kravler loddrett oppover, og 50 ganger sin egen vekt vannrett[1].
Verdens største landlevende snegl kan bli bortimot 40 cm lang og veier over en kilo.
