Adolfkanonene Traditional Cache

Adolfkanon er en tysk kanon produsert for slagskip med den offisielle betegnelsen 40.6cm Schnell-ladekanone C/34. C/34 ble konstruert i 1934 og var i utgangspunktet tiltenkt slagskipene i serien H og J som skulle etterfølge Bismarck-klassen. Slagskipene ble bestilt og påbegynt, men ikke ferdigstilt. Etter at beslutningen var tatt om å skrinlegge byggingen av slagskipene ble det bestemt å bruke de ferdige kanonene som kystartilleri. Som landkanoner ble det tilrettelagt for utskiftbare kjernerør som fikk navnet «Adolf-Rohr». Det ble også konstruert en litt lettere granat med lengre rekkevidde beregnet for «Cross-Channel shooting» spesielt for batteri Lindemann. Granaten fikk navnet «Adolfgranaten». Disse granatene gav opphavet til det navn som kanonen siden har hatt – «Adolfkanonen».


Prosjektilene



Kanonen har et kaliber på 40,6 cm med en rekkevidde på 56 km. Den kunne avfyre prosjektiler på ca. 1030 kg. Den lette Adolfgranaten på 600 kg kunne nå fra Trondenes til Narvik. Siste gang Adolfkanonen på Trondenes batteri ble avfyrt var i 1957.

Av de fire kanonene på Trondenes er det kun én som er godt vedlikeholdt både innvendig og utvendig og kan besøkes i turistsesongen. De tre andre er kun vedlikeholdt utvendig.


Mellomladning og drivladning



Da beslutningen om å bygge Atlanterhavsvollen ble tatt i 1942, ble det også bestemt å bruke åtte av de ferdige 40,6 cm kanonene i to batterier i Norge. Fire av disse kom til Batterie Theo/Trondenes og fire skulle til Batterie Dietl på Engeløya i Steigen. Man vet med sikkerhet at elleve kanoner ble produsert; åtte ble plassert i Norge.


Bra størrelse på verktøyene



Kanonbunkerne for de Adolfkanonene ble bygd i 1942-43 av den tyske byggeorganisasjon Todt. I Norge ble det i stor utstrekning brukt russiske krigsfanger som slavearbeidere under byggingen.

Cachen er en ammoboks med bytteting for barn. (Cachen ble flyttet 27.07.2015 da den lå for nært militært område. Av den grunn vil nok ikke innholdet i loggene frem til den datoen stemme overens med dagens gjemmeplass. Containeren er også byttet fra en micro til en stor ammoboks).

The Adolfkanone ,40.6 cm SK C/34. was a German naval gun, designed in 1934 by Krupp and originally intended for the early H-class battleships. Intended to be mounted in battleship turrets, the guns were produced in left and right-handed pairs. These pairs were split for individual mounting in the coastal defence role. The gun's barrel was approximately 20 metres (66 ft) long (sources state between 20,300 and 21,130 millimetres (799 and 832 in)). In a coastal defence emplacement the gun could be elevated to 52 degrees, giving it a range of 56 kilometres (35 mi) with the special 600 kilograms (1,300 lb) long range shell called the Adolf-shell. In terms of construction the 406 millimetres (16.0 in) guns were identical to the 38 cm SK C/34 - only the calibre of the barrel was different. The rate of fire for the weapon was around 2 minutes per round as coastal artillery.

The seven guns that reached their destinations in Norway were split into two batteries:

1. Battery Dietl with three guns on the island of Engeløya, Steigen. German unit MKB 4 / MAA 516
2. Battery Theo with four guns mounted at Trondenes Fort near Harstad. German unit MKB 5 / MAA 511

After the end of the war the Trondenes guns were taken over by the Norwegian Army, along with 1,227 shells. The battery was last fired in 1957 and formally decommissioned in 1964. The three Engeløya guns were sold for scrap in 1956 but the four guns at Trondenes were spared and one is open as a museum. In the summer there are normally three or four guided tours per day.

Good luck!