Utsikt fra juvet opp mot brua
Microcache placed close to the lower part of the waterfall, only a few meters from the parking at the bridge crossing the river. The cache is place a little distance from the edge, but PLEASE BE CAREFUL AND REMEMBER THAT ALL ACTIVITY AND MOVEMENT IS YOUR OWN RESPONSIBILITY. THE CACHE OWNER CANNOT UNDER ANY CIRCUMSTANCES BE HELT RESPONSIBLE FOR YOUR ACTIONS.
Jetttegryter i ulike varianter
Lokaliteten ”Nedre Divifossen” ligger like sør for der hvor Dividalsveien krysser Divielva ved Høgskardhuset, på vestsiden av elva i nordøstvendt li.
Lokaliteten er i sør og nord avgrenset mot i nyere tid sterkt hogstpåvirket furuskog. I øst er grensen trukket slik at eldre,grunnlendt furuskog langs Divielva inkluderes, og lokaliteten får dermed felles grense med sørlige delen av fjorårets ”Devdislia”. Mot vest er grensen trukket et godt stykke opp i fjellbjørkeskogen for å sikre hele skogvegetasjonsgradienten.
Samlet gir dette et velarrondert areal med tanke på eksisterende naturverdier og hele dalsidegradienter. Et skissert alter- nativ er å utvide avgrensingen nordover til å omfatte et stort og viktig kjerneområde/ naturtypelokalitet som ble utfigurert i 2006 (Høgskardelva).
Bærlyngskog dominerer vegetasjonsbildet sterkt, både under furu og bjørk, men deler av denne tilhører en rik variant med betydelig innslag av basekrevende karplanter. I tillegg inngår fuktige sig med rikmyrarter. Furu og bjørk dominerer omtrent halve skogarealet hver. Gråor og selje er også viktige treslag i deler av området. Skogen bærer tydelig preg av lang skogbrukshistorie med gjentatte hogstinngrep. Stubber i alle aldersgrupper er vanlig, også helt ferske etter plukkhogstuttak nord i området. Et annet betydningsfullt skoginngrep er høyspentlinjen som er ryddet for trær og som løper parallelt med Divielva gjennom hele avgrensingsforslaget. Det meste av furuskogen klassifiserer til optimalfase og tidlig aldersfase der gamle trær og død ved bare inngår unntaksvis. Likevel finnes mindre parti med eldre furuskog som typisk ikke vært utsatt for hogst siste 50 år og som kjennetegnes av god aldersspredning opp til ca 200-300 år og spredte læger. Over 300 år gamle trær opptrer bare unntaksvis. Viktige gammelskogsstrukturer knyttet til løvtrær er i stor grad fanget opp i kjerneområdene, men også utenom disse finnes gamle strukturrike løvtrær. Mangfoldet av arter er ikke spesielt høyt innenfor avgrensingen, men signalarter innen relativt mange øko-taksonomiske grupper er likevel påvist. Litt uventet er også to meget kravfulle gammelskogsarter funnet; taiganål (VU) og Antrodia primaeva (CR).
Områdets mer eller mindre stabile gammelskogspreg og forholdsvis høye andel furuskog gjør at området vurderes verneverdig. Andre positive trekk er forekomst av såkalt ”rikmyr-furuskog” og flompåvirket eldre løvskog. Området vil bare i eventuelt liten grad bidra til inndekking av prioriterte skogvernmangler, herunder ”rike skogtyper” og ”urskogspreget skog under naturlig dynamikk”.
Utsikt nedover fra cachen 