Navnet Skjerstad [şjæŗ`şţa] var opprinnelig et gardsnavn. Gardsnavnet nevnes flere steder, første gang den 7. november 1390 (a Skinastadom i Salte). I eldre skrifter brukes navneformen Skirastadir. Første ledd er tolket som et elvenavn, der det norrøne adjektivet skirr betyr «ren» eller «klar». Andre ledd stadir betyr sted. Første ledd Skira er også blitt tolket i sammenheng med det islandske verbet Skírn som betyr «å døpe». I den islandske Bibelen brukes navneformene skíra (døpe) og skírari (en døper).
En katolsk kirke eksisterte i Skjerstad på 1200-tallet. Denne middelalderkirken var etter alt å dømme en trekirke, ettersom det ikke finnes ytre rester av en steinkirke. På Skjerstad prestegård er det funnet fire gravstøtter i granitt fra 1200-tallet. Tre av gravstøttene har kors i relieff. Tilsvarende kors andre steder i Norge dateres til 1100-tallet. Gravminnene er omtrent 1,5 meter lange, 50 cm brede og 10 cm tykke.
Cachen er plassert på minnelunden ved Skjerstad Prestegård.