Sprekkekløfter i Østfolds og Bohusläns granittsone.
I Østfold er ca. 2 milliard år gamle gneiser vanlige. De langt yngre granittene, ca. 900 millioner år gamle, som også ble dannet i jordens urtid (prekambrium) finner vi for eksempel i Iddefjord-granitten, som er Østfolds "fylkessten" med lange tradisjoner knyttet til steinuttak. Granitt finnes også på kyststrekningen fra Røsneskilen i Berg i Halden - via Skjeberg, Torsnes, Fredrikstad, Kråkerøy og Onsøy - til Kråkstadfjorden i Råde og på Hvalerøyene.
Sprekkedaler og sprekkekløfter.
I kyst-Østfold brukes betegnelsen klover om trange daler. Sprekkedaler er et annet navn på disse trange små dalene som er vanlig utbredt langs Østfoldkysten og er et karakteristisk trekk i granittområdene. Sprekkedalenes lengde, bredde dybde og tverrsnittform varierer. De dannes langs oppsprekking- og svakhetssoner / forkastningssoner i berggrunnen. Forvitring har gjennom årtusener lettere fått tak slike steder enn ellers i den normalt mer massive granitten. Kreftene som har skapt sprekkedalene er vann, isbreer / trykk og frostsprenging. Prosesser som foregår her i vår tid er primært frostsprenging. Ofte sees steiner og utstrakte blokker i og langs dalsidene. Frostforvitring og tilløp til dannelse av ur gjør sidene i sprekkedalene etter hvert mindre steile og regelmessige. Dersom landhevingen fortsetter som nå, i vår tid er det ca. 1 m per 300 år, vil dagens trange sund og kiler langs Østfoldkysten bli morgendagens sprekkedaler. På flybilder og i terrenget fremkommer de ofte som såkalte "langdaler" og "tverrdaler", førstnevnte som relativt brede "hoveddaler" ofte med løsmasser av leire og i vår tid ofte dyrket, mens de små "sidedalene" er trangere sprekker nesten vinkelrett på "lasngdalene". Der dalene krysser hverandre kan det finnes større områder med dyrket mark på leire, altså tidligere havbunn. Mønster med sprekkedaler sees tydelig på steder med lite skog, f. eks. på Akerøya på Hvaler. Særlig tydelig blir strukturene på fly- og satelittbilder. Av og til kan man finne mange trange og relativt rene kløfter i granitten. Slike dannelser kalles sprekkekløfter.
Lengden og dybden varierer. Sprekkekløfter sees langt sjeldnere enn sprekkedaler og har en annen dannelseshistorie. I motsetning til sprekkedalene, har kløftene nærmest loddrette, temmelig glatte vegger, de er meget smale, opp til et par meter, og er nærmest skåret ned i berggrunnen. Kløftene er i motsetning til sprekkedalene jevnbrede fra bunn til topp. Kløftene har i bunnen løsmasser av ulik mektighet, og de kan være vanskelige å se, dersom de er fylt med løsmasser og således går i ett med terrenget omkring. I tusmørke kan slike kløfter være de reneste fallfeller.
Skams klove - Løperholmen - Guttormsvauen.
Den mest kjente av sprekkekløftene i Østfold er Skams klove på Kjøkøya på Kråkerøy, like øst for Hvalerveien. En sti som fører frem til kløfta er skiltet fra riksveien til Hvaler. Løsmasser i Skams klove ble under krigen delvis fjernet og kløfta ble bebygd med noe festningsverk. I nyere tid ble piggtråd fra krigens dager slengt nedi og delvis tildekket med jord av Forsvaret. På begynnelsen på 1990-tallet ble kløfta restaurert og rensket for avfall og masser. Rester etter tidligere bunker, løpegraver og armeringsjernrester i fjellet vitner om siste krig. Kløfta er en severdighet en kan gå nedi eller betrakte ovenfra ved kryssing over en gangbro. Bredden på kløfta er ca 1,5 - 2 m og høyden fra løsmassene i bunnen til granittkanten opp til ca. 7 m. Skams klove ble gitt høyeste verneverdi under naturvernregistreringen på 1970-tallet.
På øya Løperholmen like øst for Asmaløy på Hvaler går en meget markert kløft, også denne med loddrette vegger med høyde på 6-8 m. En kan gå gjennom kløfta som er noe smalere enn Skams klove. Siden den er helt upåvirket av inngrep, er den som naturdokument mer verdifull enn den kulturhistorisk mer interessante Skams klove. Løperholm-kløfta er i likhet med Skams klove et verneverdig geologisk naturdokument.
På Kjerringtangen ved Guttormsvauen vest på Vesterøy i Hvaler finner vi også en markant sprekk, Kjerringtang-klova. Kløfta er dannet ved erosjon av diabas og rester kan sees på granittveggen. Kløfta er mer bevokst med buskas enn de øvrige. Lystilgangen er vanligvis nokså beskjeden nede i sprekkekløftene, slik at vegetasjonen blir sparsom.
Dannelse av sprekkekløfter.
Slike kløfter må ha blitt til ved kraftig dybdeerosjon i gangbergarter som diabas, pergamitt eller rombeporfyr. Dette er opprinnelig magma som har trengt opp gjennom granitten og størknet før jordoverflaten ble nådd. Sterk dybdeerosjon har trolig funnet sted på grunn av istidens smeltevannselver, da store vannmengder under høyt trykk og over lang tid må ha tæret bort gangbergarten, slik at en kløft i granitten er dannet. Dessuten har selve sjøen, landhevingen og bølger i strandsonen etter hvert som landet steg, bidratt noe til utformingen. Man trenger ikke lete lenge i Skams klove før man finner løssteiner av diabas, som ved mørk farge, tyngde og struktur skiller seg ut fra den lysere og lettere granitten som ellers dominerer løsmassene her. Mørke bergarter er jevnt over tyngre og er rikere på plantenæringsstoffer enn lyse bergarter. Løse diabas-steiner her kan jo også tenkes å ha kommet dit på grunn av tilførte løsmasser og byggeaktivitet under siste krig. Diabas-rester på selve granittveggen ble ikke sett i Skams klove. Sprekkekløfter skyldes ikke forvitring i forkastninger, som sprekkedalene er knyttet til, men erosjon av gangbergarter. De glatte sidene i kløftene er dannet ved skuring av is og vann, tilsvarende glatt svaberg.
Diabas
Pergamitt E
Rombeporfyr
Kilder:
Takk til Geir Hardeng for at jeg har kunnet bruke hans artikkel om "Sprekkekløfter i Østfolds og Bohusläns granittsone. Takk også til Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) som har gitt meg lov til å bruke deres materiell på nettet.
Oppgaver:
NO: 1. Ved nullpunktet under gangbroen er det høye glatte vegger. Hva slags bergart består disse veggene av? Hvordan er de blitt så glatte?
ENG: 1. At the zero point under the footbridge there are high smooth walls. What kind of rock are these walls made of? How did they get so smooth?
NO: 2. Hvordan er kloven blitt dannet?
ENG: 2. How is the canyon formed?
NO: 3. Ved inngangen til kloven er det noen steiner som skiller seg fra de andre. Hva slags steiner er dette? Beskriv egenskapene til disse steinene. Forklar hvor disse kommer fra. (Stage 3) N59 08.285 E 010 56.758. Du finner også rester etter denne steinen ved den store steinen i kloven (Stage 2) N59 08.213 E010 56.851
ENG: 3. At the entrance to the hoof there are some stones that stand out from the others. What kind of stones are these? Describe the properties of these stones. Explain where these come from. You will also find remains of this stone by the large stone in the hoof. (Stage 2) N59 08.213 E010 56.851
NO: 4. I hvilken kompassretning går kløften?
ENG: 4. In which compass direction does the canyon go?
NO: Logg cachen som funnet og send svarene til cacheeier. Om noe er uklart vil cacheeier ta kontakt med deg. Ikke avslør noe svar i teksten - da vil loggen bli slettet.
ENG: Log the cache as found and send the responses to the cache owner. If something is unclear, the cache owner will contact you. Do not reveal any answer in the text - then the log will be deleted.