Gjetarstigen
Så lenge jordbruket har funnest i dalen her, har bøndene vore avhengige av fjellbeitet for buskapen. Dei flytte på stølen i slutten av juni og var der til ut i september. Frå sel og fjøs vakna folk og dyr til aktive sumardagar. Ganske småe ungar hadde som oppgåve å gjete for å verne dyra mot bjørn og ulv.
I førre hundreåret møtte vi ei ny utfordring, den aukande turismen. På Beitostølen vann til slutt turismen, men lenge prøvde vi med tilpassingar. Geiter og byfolk gjekk godt i lag, geitene likte tobakk og sjokolade, men hadde ikkje godt av det!
Difor bad mor oss om å følgje geitene om dagane frå vi var 10 – 12 år gamle. Turen gjekk ofte inn i Oledalen. Med denne ”trailen” vil vi få dele opplevingar og tradisjon med geocacherar.
The Shepherd's Trail
As far back as agriculture has existed in this valley, the farmers have depended on the pastures in the mountains for their herds. In early summer they moved up to the cabins and barns that consisted a "støl". Through centuries young kids walked with the cattle to protect them against wolfs, bears and invisible beings like the hulder.
In the last century we got new challenges, the increasing tourism. Goats loved tourists, and tourists loved goats with some exceptions. However, we had the goats for milk and wanted them to eat grass not tobacco!
Thus mother hired us - then 10 - 12 years old to take the goats far away to Oledalen.
With this trail we want to share experience and old tradition on route with geocahers.
Brisken
Mor strikka nesten alltid når ho gjekk med geitene. Ho gøymde seg bak denne steinen og sat der og strikka samtidig med at vi fekk vere heilt stille. Kanskje gjekk geitene vidare åleine. Det var tidsfordriv å studere denne brisken (Juniperus commúnis)
The juniper
Our mother was always knitting when she followed the goats. Sometimes we sat behind this stone waiting for the goats to leave us. In the meantime we studied this juniper.
Denne cachen voktes av:
