Husk godt fottøy og lykt, og det kan være greit med hjelm!
Kalksteinsgrotter
De aller fleste grotter ligger i fjell som består av kalkstein eller dolomitt og blir dannet ved at det trenger seg vann inn gjennom sprekker og som over tid løser opp (korroderer) og fører med seg deler av svake og vannløslige bergarter. Grotter blir forårsaket av vannets kjemiske virkning på stein og får ulik form og størrelse, lengde, høyde og retning alt etter hva fjellet består av og hvor vannet finner vegen. I de senere år har det dessuten blitt klart at også mikroorganismer er strekt delaktige i dannelsen av kalksteinsgrotter, ettersom de som livet generelt har en stor innflytelse på jordens overflategeologi. Ofte har vannet formet store rom i fjellet, noen så store at de blir kalt for «katedraler».
Kalsteinsgrotter finnes i alle land som har større kalksteinsområder. Bunnen på de fleste har et lag med rødbrun, leiraktig jord, såkalt grotteleire. Mange grotter inneholder bein fra utdøde dyrearter og stundom også etterlevninger etter forhistoriske mennesker. Dette er ikke funnet i denne grotta.
Svarttjernsgrotta
Enkelt geologisk forklart, så består de lavereliggende områdene i Nedre Eiker, med unntak av Solbergelva, av kalksteinsbergarter. Kommer vi 250-300 m.o.h., så tar vulkanske bergarter over. Det er akkurat i overgangen her at vi finner grottene i vår kommune. Kalkstein + vann + karbondioksid ( CO2 ) i luft og jordsmonn løser opp kalken i kalksteinsbergartene og skaper på egenhånd grotter og huler under bakkenivå, ofte i forbindelse med ett bekkeutløp.
Svarttjernsgrotta blir ofte omtalt som et skoleeksempel når det kommer dannelse av kalksteinsgrotter og denne grotta ble dannet rett ved kontaktsonen mellom rombeporfyren man finner i Solbergfjellet og kalkstein.
Kalkstein Rombeporfyr
Rombeporfyr er en porfyrisk, magmatisk bergart og finnes bare i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis. Rombeporfyr-lavaene består av lyse, ofte rombe-formete krystaller av feltspat som er omgitt av en finkornet, oftest mørkerød grunnmasse. Feltspat-krystallene har trolig vokst mens magmaet fremdeles var nede i magmakammeret dypt under overflaten, grunnmassen bråstørknet i det magmaet rant ut på overflaten som en lavastrøm.
Vannet i grotta kommer rennende under bakken fra Svarttjern som ligger dels i granitt og rombeporfyr, og utløpsbekken renner over kanten av rombeporfyrgangen og ned i kalken. Der forsvinner bekken fra overflaten med det samme. Denne bekken renner inn i en grotte hvor taket nå er rast inn, og derfra inn i det som på folkemunne kalles ”Hovedhulen”. Det er denne inngangen folk flest forbinder med Svarttjernsgrotta.
Det er ikke fastsatt noe tidspunkt på hvor gammel denne grotta er. Men ser man på hastigheten på vannet, og at kalksteinen er full at forurensninger (Som f.eks mineralet dolomitt løses mye langsommere) regner man med at grotta ikke er mer enn noen titusener av år gammel, den ble altså dannet iløpet av neogen-perioden, størrelsen tatt i betraktning.
Hovedinngangen har en overetasje som kan følges inn i et lite rom hvor videre ferdsel er blokkert av sedimenter. I gulvet på overetasjen er et hull som munner ut i taket av Hovedhulen.
Fra åpningen på hovedhulen ser vi ett viktig trekk ved grottas geologi. Lagdelingen i kalken går her nesten vertikalt, mens grotta er dannet etter horisontale spalter. Hula følger da i hovedsak skjæringslinjen mellom lagdeling og oppsprekning. Det er slik det er på nesten alle karsthuler; vannet følger sprekker, men løser opp kalken i de lagene hvor den er renest.
Spørsmål:
1) Hvordan tror du grotta har fått den størrelsen i diameter den har fått, bare ved hjelp av vann?
2) Hvor i grotta er det mulig å se rombeporfyren og hvorfor?
3) Hvor lang er den store steinen du møter når du kommer på det laveste nivået i grotta, og hvordan tror du den havnet der?
Svarene sender du til meg via meldingssystemet på profilen min, og du kan logge med en gang!
Har du svart feil vil jeg høflig be deg prøve en gang til, og be deg om noen beviser på at du har vært der. Logger uten tilhørende svar vil bli slettet.
Kilder:
-Wikipedia.com
-Eiker.org
-Boka ”Nedre Eikers underjordiske skatter” av Jørn H. Hurum og Merethe Frøyland