I 1914 ble det bygget nye barneskoler i Haldendistriktet. På denne tiden het kommunen der Iddevang ligger Idd, men allikevel ble det bygget skoler parallelt i kommunene. I 1920 fikk Iddevang elektrisitet, og etter hvert forsvant de to utedoene, der den ene var for gutter og den andre for jenter. På slutten av 60-tallet ble det som inntil nå var "nybygget" reist.
Nedleggelsen var av det mindre hyggelige slaget. Det hadde i flere år vært klart at skolen ikke ville bestå evig, da 90% av elevene kom i buss, og skolen i stor grad fremsto som umoderne. En nødvendig oppgradering var svindyr. Men miljøet på skolen var glimrende. Personalet hadde de siste årene fått et fantastisk samarbeid og samhold, og mye spennende og innovativ pedagogikk ble gitt elevene. Foreldregruppa var også stort sett enige i at skolen var god og viktig for nærmiljøet.
Men i mai 2014 kom beskjeden. Kommunen vedtok å legge ned skolen med nesten øyeblikkelig virkning. Dette ble ikke tatt godt imot, da de fleste berørte mente at avgjørelsen ble fattet for sent, eller ble iverksatt for tidlig. For de ansatte ved de to skolene var det spesielt belastende, da de på meget kort tid måtte snu på flisa. Dette gjaldt vel så mye de på Øberg, som de på Iddevang. Heldigvis har den prosessen i ettertid vist seg å ha gått greit.
Det var også et økonomisk aspekt ved kommunens beslutning. Ryktene skal ha det til at kommunen sparer rundt en million kroner i året på vedtaket, og enhver som kjenner litt til kommuneøkonomi vet at det omtrent ikke er noen ting. Så på mange måter føler de berørte på Iddevang at de som jo er blant de svakeste ble rammet hardest og mest urettferdig, nemlig elever ved barneskolene. Det er enkelt å være enig i det.