Olavsgruva Traditional Cache
Hidden : 10/9/2014
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size: small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Røros Kobberverk startet i en tid hvor aktiviteten i bergverksindustrien var høy. Krigene som herjet kontinentet gjorde at edle metaller måtte skaffes til veie for å finansiere disse. Christian IV sendte ut et skrift våren 1644 der han lovet belønning til de som fant forekomster av metaller, men også harde straffer til de som ikke meldte fra. Det besynderlige for Røros sitt vedkommende, var at det var denne sommeren/høsten at forekomstene kom fram i offentligheten. Faktum er at det i militære dokumenter fra 1632 nevnes et kompani soldater i Herjedalen (som da var norsk) som blir oppfordret å søke jobb ved de «rørosiske gruber» etter endt tjeneste. Men den offisielle starten skjer ved Mutingsbrevet fra 28. august 1644. På 1630-tallet var et av de største funn av kobber gjort i bygda Kvikne i Tynset kommune. Dette ga grobunn for Kvikne Kobberverk, som ble et av landets største på 1600-tallet. De første personer en leser om ved verket på Røros, kom nettopp fra Kvikne, blant andre den første direktøren, Lorents Lossius. Han fikk med seg sin svigerfar, presten i Meldalen Anders Olsen Bruse, og sognepresten på Tynset Hans Lauritzen, og startet det første partisipantskapet med ansvar for driften av Røros Verk. Den første tida gikk det dårlig. Det var dårlige forekomster i den gruva som var i drift. Denne bar forøvrig navnet «Freyes Glück», i dag Lossiusgruva i Rauhåmmåren. Ifølge Peder Hiort skal gruva bare ha vært i drift i noen måneder, men det sår man i dag tvil om. Starten kom for alvor ved funnet av Storwartz-feltet, og gruva som i dag er kjent som Gamle Storwartz, «Auf die Fortuna». Denne ga stort nok utbytte til at selskapet var mer eller mindre sikret.



Olavsgruva var verkets nest siste gruve og ble drevet i perioden 1936 til 1972. Olavsgruva er den eneste Rørosgruva som fortsatt er mulig å besøke ved guidet omvisning.Nyberget er den nest eldste av Rørosgruvene. Olavsgruva eller Kronprins Olavs gruve er den nest yngste (gruvemuseet ble åpnet av Kong Olav V den 13. juni 1981, mens Olavsgruva som turistobjekt ble åpnet av statsminister Oddvar Nordli allerede den 26. mai 1979). Malmen ble her påvist med geofysiske målinger og diamantborring i 1936. Åpning og oppfaring av gruven begynte, men full drift kom ikke i gang før i 1940. De tyske okkupantene krevde drift i gruva, men verksledelsen prøvde så godt den kunne å mørklegge de gode malmforekomstene. Malmen i Olavsgruva ligger delvis under Nyberget, som en vid plate eller linse som faller i sørlig retning på 8-10 grader. I øst-vest har gruven en utstrekning på 450 meter og i nord-sør 550 meter (og en totalstørrelse på ca. 130 dekar, eller 21 1/2 fotballbaner). Det største dypet i sør ligger ca. 60 meter under dagen. Gruven ble åpnet med et slepsynk (skråsjakt) fra dagen, gjennom Nyberget og videre ned til malmen 50 meter under dagen. Faringen eller gangveien ned til Olavsgruva ble også lagt gjennom Nyberget. Under malmen ble det drevet et nettverk av lange transportorter. Fra disse ble det drevet opp stigorter til malmen. Malmen som ble sprengt ut, ble skrapt med elektriske skrape-spell fra strossene og ned i stigortene. Brytingsmetoden i Olavsgruva blir gjerne betegnet som "skrapestrosing med att-setting av fester". Denne metoden skiller seg radikalt fra den primitive og arbeidskrevende driften i Nyberget. I Olavsgruva ble også pressluftborren tatt i bruk. Tre ulike typer har vært brukt i gruven fra den ble åpnet og fram til 1972, da den ble lagt ned. Stigortene tjente som siloer eller tapporter. Fra disse siloene ble malmen tappet ned i de såkalte sulitjelmavognene, som ble dratt av akkumulatorlokomotiv fram til hovedsjakten og så heist opp i dagen. Senere ble malmen også grovknust nede i gruven, før den ble fraktet opp i dagen. Kobberet fra Olavsgruva, ble fraktet til Smelthytta på Røros med en taubane som gikk fra sjakthuset til flotasjonsanlegget på Storwartz, der det ble framstilt kobberkonsentrat som så ble befordret videre med taubanen til Røros. Denne taubanen hadde blitt flyttet i 1941 fra Muggruva. Den ble opprinnelig anlagt i 1899, 22 år etter at Rørosbanen ble anlagt (1877), og gikk opprinnelig 1.800 meter fra Muggruva til Tyvold. Driften i Olavsgruva ble innstilt i 1972, og i forbindelse med Bergmannsdagene på Røros i 1976 ble gruven tatt i bruk som en museumsgruve.
Nyberget og Olavsgruva er Rørosmuseets besøksgruver. Gruvene ligger i Storwartz-feltet, som var et av Røros Kobberverks største og viktigste gruvefelt. Gruvene danner i dag ei sammenhengende gruve, som vedlikeholdes og sikres av Rørosmuseet. Olavsgruva er åpen hver dag i sommersesongen, og på lørdager i vintersesongen.

Kilder: www.bergstaden.org/no/kobberverket/gruvedrifta-pa-roros/olavsgruva

Husk å ta med egen blyant!

Additional Hints (Decrypt)

Uwøear

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us

Inventory

View past Trackables

What are Trackable Items?