Fjellstuene i Finnmark ble etablert av staten, hovedsakelig fordi statens folk som prest, lensmann, lege, kemner osv. skulle ha en overnattingsplass i sine ærender over vidda. Dagsetappene mellom fjellstuene var ca. 3 mil av hensyn til tiden det tok å vandre til fots eller med hest og kjerre eller reinsdyr som transportmiddel.
Suolovuopmi var den første Fjellstua i Finnmark.
Oppsitterne fra tidligere tider forpliktet seg til å være tilgjengelige året rundt og døgnet rundt. I en kontrakt fra 1874 står det bla skrevet at ”Oppsitteren pligter til hvilken som helst tid er tilstede for at kunne modtage og forpleie de reisende. Han pligter til hvilken som helst tid af døgnet paa givet tegn at aabne huset for hvilken som helst reisende”.
Selve cachen er en gul, rund "matpakkeboks" med plass til noen små bytteting. Den er ikke tilgjengelig når det er mengder med snø.