Granat
Granat er en mineral gruppe som har vært nyttiggjort siden bronsealderen. Mineralet er antagelig oppkalt etter granateplet, pga fargen og formen på frøene. Granatkrystaller er som regel rødlige, men de finnes faktisk også i alle andre farger (bortsett fra blå).
Granat er en gruppe silikatmineraler som krystalliserer kubisk. De opptrer ofte i vakre krystaller, i form av (granatoedere) med 12 flater eller ikositetraedere med 24 flater, eller en kombinasjon av disse krystallformer.
Granater som har sterke, vakre farger og høy glans og kan da slipes og benyttes som smykkestener.
I enkelte historiske sivilisasjoner har det vært kun kongelige personer som
hadde lov til å bruke granater – slik er det heldigvis ikke lenger.
I tidligere tider ble denne steinen båret av krigere og korsfarere, som
beskyttelse, - gjerne innfattet i beltespenner og skjold.
Almandin er den granaten som er mest utbredt som smykkestein, og denne har
en dyprød farge. Av andre granat-varianter brukt som smykkestein kan
nevnes Hessonitt (rødlig), Demantoid (grønn) og Topazolitt (gul).
Ulike typer granatkrystallisering
Ellers anvendes granat som slipemiddel på grunn av sin betydelige hardhet. Produksjon av granat for dette formål fant tidligere sted ved Kongsberg.
Almandin 
Demantoid
Topazolitt
Kjemisk sammensetning
Alle granater har den samme kjemiske summeformel X3Y2(SiO4)3, hvor X står for toverdige grunnstoffer som kalsium, magnesium, mangan og jern, mens Y står for treverdige grunnstoffer, vesentlig aluminium, jern og krom. Granatene kan deles inn i to hovedgrupper eller blandingsserier, med stor grad av blandbarhet innen hver serie.
Av varieteter kan nevnes hessonitt, som er en jernrik grossular, og melanitt, som er en titanholdig andraditt. Demantoid og topazolitt er edle, grønnliggule varieteter av andraditt. Hydrogrossular er krystallkjemisk meget interessant, idet én SiO4-gruppe her kan være erstattet av fire hydroksylgrupper, slik at den kjemiske formel blir
Ca3Al2(SiO4)3−x(OH)4x.
Forekomst
Pyrop finnes i bergarter dannet ved høye trykk, f.eks. i eklogitter og peridotitter fra Vestlandet. Almandin er meget utbredt i regionalmetamorfe bergarter som gneiser, glimmerskifere og amfibolitter. Spessartin-rike granater forekommer særlig på granittpegmatittganger og i enkelte skarnforekomster. Grossular og andraditt er typiske for kontaktforekomster og skarn, for eksempel i Oslofeltet og ved Arendal.
Almandin 
Hessonitt
METAMORFE BERGARTER
Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere, magmatiske eller sedimentære bergarter. Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:
Temperatur
Trykk
Ionetransport
Differensielt stress
Metasomatose (varmt grunnvann)
Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjelden helt homogen i struktur eller mønster.
Bergartene i denne gruppen deles inn i to undergrupper, kontakt- og regional metamorfose. Felles for de begge er at dette er bergarter som på et tidspunkt har forandret seg. Både magmatiske og sedimentære bergarter kan omdannes til en metamorf bergart.
Kontaktmetamorfose.
Dette skjer når magma trenger opp på jordskorpen og krystalliseres. Da blir varmen fra denne prosessen avgitt til bergartene rundt, og resultatet er at disse blir «stekt» (omkrystalisert). Det er varmen som blir avgitt som er den viktige omdannelsesfaktoren for denne typen metamorfe bergarter. Det er sjelden at det oppstår nye strukturer i bergartene.
Grossular og andraditt er typiske for kontaktforekomster og skarn, for eksempel i Oslofeltet og ved Arendal.
Regional metamorfose.
Som regel skyldes denne formen for metamorfose at store områder med sedimentbergarter blir presset ned i grunnen, der trykket og temperaturen er høyere. Den kan være snakk om 5 – 15 km dybde, og temperaturen kan ligge fra 200 – 800 °C. Overstiger temperaturen 800 °C vil bergarten smelte til magma.
Rekrystalliseringen av mineralene skjer mens det er i fast form. Og det er hovedsakelig vann som sirkulerer mellom mineralkornene som transporterer grunnstoffene fra de oppløste mineralene til de nye. Hvor mye omdannelse som finner sted, er avhengig av hvilket trykk og temperatur bergarten blir utsatt for. Sedimentære bergarter som er dannet under overflatebetingelser forandrer seg kraftig. Mens grovkornede bergarter som har størknet ved høy temperatur, forandrer seg lite.
Trykket er mye sterkere ved regional metamofose enn ved kontaktmetamorfose. Derfor er forskjellene i de to såpass store. Leirskifer som blir omdannet under regional metamorfose vil vokse under et lett trykk, for eksempel under en fjellkjede. Mineralene vil som resultat av trykket bli liggende parallelt, og det fører til at det blir mange vannrette lag i denne bergarten. Den vil da lett løse seg opp i disse lagene. Vi sier da at bergarten er blitt skifrig.
Almandin er meget utbredt i regionalmetamorfe bergarter som gneiser, glimmerskifere og amfibolitter. Spessartin-rike granater forekommer særlig på granittpegmatittganger og i enkelte skarnforekomster.
Oppgaver for å få godkjent besøk:
1.Hva slags type granat kan du se?
2.Hvor stor er den største (diameter) av sirklene i boremerket?
3.Hvor mange store «sirkler» kan du se i boremerket?
ENGLISH
Garnet
Garnet is a mineral group that has been utilized since the Bronze Age. The mineral is presumably named after the pomegranate , because of the color and shape of the seeds. Garnet Crystals are usually reddish , but they are actually also in all other colors ( except blue ) .
Garnet is a group of silicate minerals crystallizing cubic . They often exist in beautiful crystals as the granatoedere with 12 surfaces or ikositetraedere with 24 surfaces, or a combination of these crystal forms.
Garnets that have strong , beautiful colors and high gloss and can then be ground and used as gemstones .
In some historical civilizations , only the royal persons
were allowed to use garnets – thankfully that’s not the case anymore.
In earlier times, these stones were worn by warriors and crusaders, for
protection - often encased in belt buckles and shields.
Almandine is the crystal that is most widely used as gemstone , and this has
a deep red color. Among other garnet varieties used as gemstone can be
mentioned Hessonitt ( reddish ) , Demantoid ( green) and Topazolitt (yellow ) .
Otherwise garnets are used as an abrasive because of its considerable hardness. The production of garnet for this purpose took place earlier at Kongsberg.
Chemical composition
All garnets have the same chemical Formula X3Y2 ( SiO4 ) 3, where X represents the divalent elements such as calcium, magnesium, manganese and iron, while Y stands for trivalent metals, substantially aluminum, iron and chromium. Garnets can be divided into two main groups or mix series , with a high degree of miscibility within each series .
Varieties include hessonitt , an iron-rich Grossular and melanitt , which is a titanium-containing andra search . Demantoid and topazolitt is precious , grønnliggule varieties of andraditus. Hydrogrossular is crystal chemically very interesting, as one SiO4 group here can be replaced by four hydroxyl groups, so that the chemical formula is
Ca3Al2 ( SiO4 ) 3 - x ( OH ) 4x .
Occurrence
Pyrope found in rocks formed at high pressure, for example . in eclogite and peridotite from Western Norway. Almandin is very prevalent in regional metamorphic rocks as gneisses , amphibolites and schale . Spessartine - rich garnets occur particularly on granitepegmatittchannels. Grossular and andraditus is your typical contact deposits and skarn , for example in the Oslofelt and Arendal .
Metamorphic rocks
Metamorphic rocks are formed of a mixture of one or more , igneous or sedimentary rocks. Factors that are required for a rock to undergo metamorphism :
Temperature
Pressure
Ion transport
Differential stress
Metasomatose (hot groundwater )
Metamorphic rocks often have a striped ( foliation ) or wavy pattern and is rarely completely homogeneous in structure or pattern.
The rocks of this group is divided into two subgroups , contact and regional metamorphism. Common to both is that these are rocks which at some point has changed. Both igneous and sedimentary rocks can be transformed into a metamorphic rock .
Contact metamorphosis.
This occurs when magma flows up the earth's crust and is crystallized . Then the heat from this process is emitted to the rocks around, and the result is that these are " fried " ( rekrystalized ) . It is the heat that is emitted which is the key conversion factor for this metamorphic rocks. It is rare that new structures in rocks appear .
Marble is an example of conventional limestone being recrystalized by contact metamorphosis.
Regional metamorphism.
Usually caused by this form of metamorphosis that large areas of sedimentary rocks are pushed into the ground , where pressure and temperature are higher. It can be from 5 to 15 km deep , and the temperature may range from 200-800 ° C . If the temperature exceeds 800 ° C, the rock will melt into magma .
Grossular and andradittes are typical for contact Instances.
The recrystallization of minerals occurs while in solid form. And it is mainly water that circulates between mineral grains which transports elements from the dissolved minerals to the new rock . The amount of conversion that takes place depends on the pressure and temperature of the rock that is exposed. Sedimentary rocks formed under surface conditions change significantly. While coarse-grained rocks that have solidified at high temperature , varies little .
The pressure is much stronger by regional metamorphosis than contact metamorphosis . Therefore, the differences in the two is significally large. Shale which is converted during regional metamorphism will grow under light pressure , for example under a mountain . The minerals will as a result of pressure remain parallel , and it means that there are many horizontal layers in this rock . It will easily dissolve in these layers . We say that the rock has been schists .
Almandin is very prevalent in regionalmetamorph rocks such as gneiss , mica schist and amphibolites.
Questions to answer:
1.What kind of garnet can you see?
2.How many cm in diameter is the largest garnet?
3.How many large “circles” are there?