Gjenreisingen av Carsten Ankers lysthus i Feiring
Carsten Anker eide Eidsvold Værk fra 1794 til 1822. Han utviklet driften ved verket, men satset også på et nytt smelteverk nær jernmalmgruvene i Feiring. I anleggstiden på åtte år bygde han opp jernverssamfunnet ved Torgundrudelva helt fra grunnen av Han anla vegene og moderniserte gruvedriften. Han bygde også et lysthus til eget bruk på Aftenhøyden – i dag kalt Lysthuskampen (475 m.o.h.). Det er dette lysthuset som nå er gjenreist og som offisielt åpnet 8. juni 2013.
I brev til sin bror Peter Anker i 1802 beskriver Carsten Anker boligen slik:
«Et Lyst-Huus, som en Spærstue, som har den skjønneste Udsikt som maaske er at finde i Norge, da man har Mjøsen for sine Fødder samt hele Hedemarken omtrent 8 -10 Miile i Strækning».
Her oppholdt Carsten Ankers seg under sine besøk i verket, og her mottok han sine gjester og forretningsforbindelser.
Carsten Anker hadde hele sin yrkeskarriere i København der han kom i tett kontakt med den danske kongefamilien. Det nære vennskapet som utviklet seg mellom Christian Frederik og Carsten Anker var hovedgrunnen til at nettopp hovedbygningen på Eidsvold Værk ble den sentrale arenaen for grunnlovsforhandlingene våren 1814.
Prins Christian Frederik som den gang var stattholder i Norge, besøkte Feiring jernverk 8. juni 1813. Samtidig med besøket i jernverket besøkte han også verkseier Carsten Ankers lysthus på Lysthuskampen. Prinsens besøk den gang kan betraktes som opptakten til begivenhetene våren 1814 og valget av hovedbygningen på Eidsvold Værk som den sentrale arena.
Feiring Jernverks Venner tok beslutningen om å gjenreise Lysthuset i mars 2010 etter en faglig vurdering fra Næs jernverk ved forsker Gunnar Molden og museumspedagog Heidi Arild. Etter bestilling fra Feiring Jernverks Venner hadde de to skrevet en utredning om kulturminnet Feiring jernverk . Deres begrunnelse for å foreslå en gjenreisning var at det ville synliggjøre den nære forbindelsen mellom stedet, Eidsvold Værk og dets eier Carsten Anker og dermed de politiske insitamentene som resulterte i grunnlov og det norske folkestyret.
Ideen vant gehør hos politikere og fagfolk og fikk alle tre forvaltningsnivåene som sponsorer samt en privat bank. Praktisk har Feiring Jernverks Venner klargjort tomta, bidratt til å innhente anbud fra entreprenører, fraktet stein til grunnmur, fulgt opp byggearbeidet og stått for utallige dugnadstimer.
Carsten Ankers gjenreiste lysthus spilte en viktig rolle i det lokale og regionale arbeidet ved grunnlovsjubileet i 2014.
Feiring jernverk har i dag en av Norges best bevarte masovner og et godt bevart jernverksområde. Tuftene etter hus og installasjoner gir et godt bilde av hvordan et jernverksamfunn var bygd opp. Jernverkets historie holdes levende gjennom spelet «Menn av malm, jenter av jern» for fremføres i Jernverkshelga som arrangeres i august hvert år.
Gjenreisingen
Gjenreisingen av Carsten Ankers bolig og representasjonssted er et samarbeidsprosjekt i regi av Feiring Jernverks Venner og Eidsvoll kommune – og er skjedd i samråd med konservator ved Eidsvoll 1814. Eidsvoll kommune er tiltakshaver og står som eier av Lysthuset. Det ble utarbeidet nye arbeidstegningen basert på de autentiske.
Organisering og formidling
Etter åpningen 8. juni gikk Lyshuset inn som en del av Eidsvoll museum. Eidsvoll museum er konsolidert med Akershusmuseene. Akershusmuseene vil dermed ha ansvaret for driften av huset.
Lysthuset skal være ei storstue for alle. Det skal gi tilbud til skoleklasser, foreninger, bedrifter og andre besøkende. Eidsvoll 1814 vil benyttet huset i sitt formidlingsarbeid,
Lysthuset skal være en arena for formidling og levendegjøring av vår lokale og nasjonale historie. Lysthuset skal være et sted for opplevelse og sosialt samvær og er et fantastisk turmål. Et lysthus er i følge tradisjonen plassert i naturen og skal også gi ro til ettertanke.
Feiring jernverk har med dette tre arenaer som kan sees i sammenheng: jernverksområdet m/masovnen, St. Pauls gruve og Carsten Ankers lysthus. Dette gir mulighet til å gi publikum spennende og varierte opplevelser som gruvevandringer, omvisning og kulturformidling.