Skiferbruddene i Røros-området tilhører Rørosdekkekomplekset, en geologisk enhet bestående av forskjellige typer sedimentære bergarter. Skiferen er en glimmerskifer, stedvis med granat (i Hånesåsen inneholder skiferen litt granat). Komplekset er skjøvet på plass i tidligordovicisk tid, dvs. for 480-500 mill. år siden. Glimmerskifer brytes i liten målestokk i dag. Den inneholder mineraler (i første rekke kloritt) som gjør den lite bestandig mot vær og vind. Dette kan en se tydelige eksempler på, skiferen forvitrer og fører til lekkasjer på takene. I konkurranse med andre typer skifer, i første rekke kvartsittskifer, blir kvaliteten for dårlig. Det var først og fremst transportomkostninger som gjorde at den var drivverdig da den ble brudt ut i Røros-området. Med dagens lastebil- og sjøtransport har den ingen sjanse i konkurranse f.eks. mot kvartsittskifer fra Alta. Driftsmessig er skiferens fall ugunstig i og med at den faller motsatt vei i forhold til hellingen på lia. Dette gjør at en raskt får problemer med overfjell når en følger skiferlaget nedover. Bergarten er ikke egnet til murestein.
Det har vært brudt skifer iallfall i 200 år i bruddene rundt Røros. Hvor brytingen først startet er vanskelig å si, men transportlengde betyr mye for et slikt produkt, så det er grunn til å anta at bruddene i Hånesåsen ble påbegynt først pga. at de ligger nærmest Røros. Skiferbryting var kjærkommen attåtnæring for gårdbrukere i et distrikt hvor klimaet gjør gårdsdrift til lite lønnsom geskjeft. Bruk av takstein var ikke vanlig på Røros før midt på 1800-tallet, og de første husa som ble forsynt med skifer på taket var kopperverkets bygninger og hus eid av folk fra høyere sosiale lag med god økonomi. Det er ikke tradisjon for bruk av villskifer på Røros, forskjellige fasonger på steinen ble tilhogd og brukt, men den mest vanlige er kvadratiske plater i forskjellige størrelser. I områder hvor skifreren spalter tykkere enn brukbart for takskifer, ble det brudt større heller som ble brukt til golv både i beboelseshus og uthus. Skiferheller ble også brukt i fjøs til deler mellom kubåsene. På Røros kirkegård ligger mange skiferheller med inskripsjoner på gravsteder. Mange er skiftet ut med gravstøtter, men på eldre gravsteder ligger fremdeles mange heller. Disse var nok billigere i anskaffelse enn støtter, de var enklere å ta ut og bearbeide og fraktingen kort.
Kilde: ngu.no