Are You Nuts? #06 Mystery Cache

Med albumet "The Dark Side Of The Moon" opplevde Pink Floyd en kjempesuksess. Denne suksessen hadde sin pris. Plateselskapet var svært ivrig på å få et nytt album, og omfattende turnevirksomhet slet på medlemmene. Det var derfor en sliten gjeng, både fysisk og mentalt, som tidlig i 1975 begynte innspillingen av sitt neste album. Innspillingen gikk sakte, og det var først noen uker inn i studioperioden at ting begynte å skje. På turneen året før hadde de fremført tre nye låter, og av disse fremstod låten "Shine On" som et fornuftig valg som midtpunkt for den nye platen. Opprinnelig var dette en låt på over 20 minutter, men Roger Waters foreslo å dele den opp slik at den skulle passe bedre til konseptet han begynte å tenke ut.

Historien om Pink Floyd startet nesten ti år før. Roger Keith Barrett, bedre kjent som Syd Barrett, grunnla bandet som senere skulle bli Pink Floyd. Han var bandets ubestridte frontfigur og på debutalbumet "The Piper At The Gates Of Dawn", som ble utgitt i 1967, stod han for mesteparten av låtskrivingen. Men dessverre ble Syd Barretts oppførsel mer og mer eksentrisk, og ikke minst uforutsigbar. Hvorvidt dette skyldes et økende narkotika forbruk, eller latente mentale problemer som før eller senere ville ha slått ut er det vanskelig å si. For å forsøke å avlaste Syd, ble David Gilmour hentet inn for å ta over hans rolle på scenen. Planen var at Syd skulle fortsette i bandet, men kun som låtskriver. Det viste seg raskt at denne planen ikke fungerte, og at Syd ikke lengre kunne fungere i bandet. Etter et møte med managerne i mars 1968 gikk han med på å forlate bandet.

Det er ikke å komme vekk i fra at det var et hardt slag for bandet å miste Syd, som hadde vært frontfigur og den kreative drivkraften. De andre medlemmene hadde så vidt bidratt til låt-skrivingen til nå, og det skulle ta mange år før de fant sitt uttrykk. Spesielt Roger Waters, som var barndomsvenn av Syd, tok dette tungt, noe som han skulle få utløp for i teksten til "Shine On You Crazy Diamond". Denne sangen var en hyllest til Syd Barrett, og ironisk nok dukket Syd faktisk opp i studio under innspillingen av nettopp denne sangen. Syd, som hadde gått kraftig opp i vekt og barbert håret på hodet, ble ikke gjenkjent av sine tidligere band kollegaer. Han gikk rundt i studioet og gjorde mange rare ting, bl.a. pusset han tennene sine. Etter nesten tre kvarter ble han gjenkjent, til stort sjokk for bandmedlemmene. Ingen av medlemmene i bandet så Syd Barrett igjen etter dette. Syd Barrett døde i 2006, 60 år gammel.