![]()
Ullern kirke er et kjent landemerke i det vestlige Oslo der den ligger på en høyde sør for Ullernchauseen. Tomten ble i sin tid ble skjenket av Løvenskiold-familien, som har familigrav her. Kirken ble tegnet av den nyansatte kommunearkitekten Harald Bødtker og innviet av biskopen den 3. juni 1903. Først i 1906 ble Ullern sogn opprettet, utskilt fra Vestre Aker.
Opprinnelig var det planlagt å oppføre en toskipet langkirke av Georg Bull, og den skulle kunne utvides til treskipet ved behov. Så besluttet man å bygge treskipet fra starten, og tegningene ble bearbeidet i 1899 av Johan Storm Munch. Tegningene ble godkjent av kommunestyret, men gikk tapt i en brann i bygningen der Munch hadde kontor. Dermed fikk Bødtker oppdraget.
Vi har å gjøre med en nyromansk korskirke i murstein med pussede, hvitkalkede vegger. Opprinnelig var fasaden glattpusset, men pussen er senere fjernet til fordel for en tynnere en som viser noe av teglsteinsstrukturen. Kirken har et kraftig, firkantet sentraltårn med pyramidetak og tre klokker fra Olsen Nauen. Opprinnelig hadde den overlys i kor og hovedskip, men dette er senere gjenmurt. Antallet sitteplasser er 900. Kirken fikk elektrisk belysning i 1911, og det ble gjort større utbedringsarbeider i 1939-41, ledet av Domenico Erdmann. Våpenhuset ble utbedret i 1947.
Korets apsis har et veggmaleri utført al secco i 1908-09 av Eilif Peterssen med Kristi himmelfart som motiv. Erdmann var for øvrig Peterssens assistent og utførte en rekke detaljer, deriblant frisene under kormaleriet. Omkring alteret i koret står bysantinsk baldakin båret av fire søyler i italiensk marmor. Alt dette og mye av inventaret ellers er finansiert gjennom rike gaver til kirken. Blant utsmykningen ellers kan vi nevne store glassmalerier i tverrskipene av Gabriel Kielland, alterkrusifiks av Ola Geelmuyden, et bronserelieff ved hovedinngangen med motiver Jesus velsigner de små barn, ved Wilhelm Rasmussen samt et relieff av Anders Svorsom forestiller Kristus i Getsemane. Inventar, stolrader, prekestol og galleribrystning er i furu, opprinnelig malt som imitert eik. Veggene har rene murflater, og utsmykningen er smakfullt og effektfullt gjennomført uten overdrivelser.
Kirken fikk i 1987 et orgel fra Åkerman & Lund orgelbyggeri til erstatning for et eldre Jørgensen-orgel.
Sør for kirken står et minnesmerke over falne i menigheten under den annen verdenskrig utført av Nic. Schiøll og avduket av Haakon VII i 1947. Navnene på de falne står på en minnetavle i våpenhuset
Den tomten som ble valgt til å bygge Ullern kirke på, var opprinnelig en del av Ullern gård. Bror til en tidligere eier av gården, justisråd Christian Gram overtok tomten omkring 1770-80 og bygde en enkel sommerbolig der. Etter ham ble stede kalt Justisrådhaugen.
I 1820 ble stedet solgt til den danske generalkonsul Holger Rahbek og han kalte det Holgerslyst. Dette navnet lever videre i Holgerslystveien. En senere eier, ingeniør Duborgh, omdøpte stedet til Gimle. Men navnet Holgerslyst ble også benyttet lenge fremover. I 1843 ervervet stattholder Løvenskiold eiendommen. Han var farfar til den senere eier av Ullern, hoffsjef Løvenskiold.
Den siste eieren av Holgerslyst var grosserer Hassel. Han kjøpte stedet i 1871. Også i hans tid var det hyggelige selskapligheter på Holgerslyst.
I 1898 tilbød Hoffsjef Løvenskiold på Ullern gård gratis tomt til en kirkegård. Forutsetningen var at kommunen kjøpte dødsboet etter grosserer Hassel som kirketomt. Dette ble gjort, den kommende kirken ble gitt navnet Ullern kirke, og nå var det bare å få tegnet kirken som gjensto.
Det var arkitekt Harald Bødtker (1855 - 1925) som tegnet kirken. Han hadde tegnet flere store byggverk tidligere.
3. juni 1903 ble kirken innviet.
