Skip to content

Follesegabbro EarthCache

Hidden : 7/18/2016
Difficulty:
2 out of 5
Terrain:
2 out of 5

Size: Size:   other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Related Web Page

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Follesegabbro

Fokuset til denne earth cachen er å gi loggeren innsikt i bergartsgruppen gabbro og Follesegabbro spesielt.

Gabbro
Søre Askøy

På Sør-Askøy i området Kleppestø-Follese-Hetlevik-Juvik opptrer en stor bergartkropp som skiller seg ut fra de lysere gneisene omkring den. Bergartskroppen består for det meste av gabbro, en mørk og massiv bergart. Vi kaller den Follese-gabbroen. Den er sammensatt av omtrent like mengder av mineralene plagioklas feltspat (Ca-Na-Feltspat) og pyroksen. Mineral-kornene er opptil 1 cm store, feltspatene er størst. Feltspaten opptrer som gråfiolette, ofte tavleformede korn, mens pyroksenen er nesten sorte, avlange korn. Sammen gir de bergarten den mørke fargen. Magnetitt, et jernerts-mineral forekommer i varierende mengde, fra under 1 til ca. 12%.

Gabbroen er en dypbergart dannet ved størkning av en bergarts-smelte nede i jordskorpen. Is og vann har så tæret ned fjellgrunnen slik at gabbroen nå utgjør en del av jordoverflaten. Undersøkelser har vist at Follesegabbroen trolig hadde form av en uregelmessig linseformet kropp som heller mot nordøst.

Massive gabbroer er harde, motstandsdyktige bergarter og danner ofte åser i terrenget.
De hører til de sterkeste bergarter som finnes og blir derfor brutt og knust til bruk i veidekker. Også som bygningsstein og monumentstein blir de anvendt; her går de under betegnelsen ”sort granitt".

Gabbro
Gabbro
Ved hjelp av radioaktive grunnstoffer har en forsøkt å bestemme alderen på Follese-gabbroen. Når en kjenner nedbrytningshastigheten, kan en beregne hvor lenge nedbrytningen har pågått og således finne alderen. Målingene ga som resultat ca 550 millioner år. Den er muligens enda eldre, for i terrenget og ved laboratorie-undersøkelser kan vi se at gabbroen har gjennomgått geologiske prosesser senere, som har omdannet deler av gabbroen mer eller mindre. Dette kan ha ført til at aldersbestemmelsene gir for lave aldre.

Omdanningsprosessene fant sted for ca. 440 millioner for siden da hele regionen ble
påvirket samtidig med at bergartene dels ble presset og foldet. Deler av gabbroen krystalliserte om, og bergarten amfibolitt ble dannet. Den er også mørk og består av hornblende og plagioklas feltspat. På Askøy har den gjeme en tydelig paralell-stilling av mineralene; dette henger sammen med foldningen.

Hele gabbroen skjæres av en sone av kvartsdioritt fra Follese og østover. Det er en lysere bergart dannet ved størkning av en smeltemasse som trengte opp i en steil bruddsone i gabbroen. Kantete eller runde bruddstykker av gabbroen ligger og "flyter" i kvartsdioritten og forteller om hva som har hendt. I den nordlige del av feltet er det en veksling mellom benker av gabbro og kvartsdioritt med flate, diffuse, dels oppløste gabbrobruddstykker.

Sør-Askøy gjennomsettes av flere forkastninger. Det er steilstående bruddsoner hvor det har vært bevegelse mellom blokker i jordskorpen,. Dette har ført til oppknusing av fjellet langs forkastningene. De fremstår derfor som tydelige søkk i terrenget da erosjonen her har hatt lett for å grave. En slik forkastning løper fra Hjelteneset over Strusshamn til Kleppevatn, et rettlinjet og svært markert trekk i naturen. Også langs Krokåsdalen er det trolig en forkastning. Disse forkastningene tilhører et system av nord-sør gående forkastninger som preger Vestlandet, og også dominerer Nordsjøens geologi. Forkastningene henger trolig sammen med åpningen av Atlanterhavet.

Kilde: FOLLESE-GABBROEN av Helge Askvik, geolog (Se "Related Web page")

Du kan logge straks etter at du har besøkt GZ og send meg da også svar på spørsmålene.

Logger uten at jeg har mottatt svar på spørsmålene innnen rimelig tid blir sletter uten forvarsel.

Spørsmål (Gjør ditt beste – innsats teller mer enn rette svar):

1. Gå til GZ og sett deg på toppen med bena mot lyngen, studer nøye gabbroen du ser rundt deg. Kan du se uthevingene som går som streker, hvorfor tror du disse har blitt til?

2. Se bak deg til høyre, hva kan du si om formasjonen som har dannet seg nederst?

3. Studer nærmere gabbroen, hvordan vil du beskrive den, (farge, store eller små korn)?

4. OPTIONAL. Ta et bilde av deg eller din GPS ved site uten å røpe svarene på spørsmålene over. Gjerne med is-bjørn is eller betongkonstruksjonen på toppen ved siden av som bakgrunn

Additional Hints (No hints available.)