Tønsberg
Tønsberg var et viktig kirkelig sentrum fra ca. 1300-tallet. Byen hadde Tunsberghus festning (Slottsfjellet) med valfartskirken, viet til St. Michael. Innen små avstander var det kirker viet til St. Laurentius, Maria, St. Peter og St. Thomas. Det var to betydningsfulle klostre; Premonstratenserklosteret og Fransiskanerklosteret.
Snorres kongesaga taler ofte om Tunsberg og om kong Olav som lenge oppholdt seg her og gikk til kirke. Det er derfor ikke uten grunn at Tønsberg blir kalt Hellig Olavs by og at kirken som senere ble bygd ble vigslet til hans navn.
St. Elisabethsøstrene
I 1928 kjøpte direktør Gmeiner eiendommen slik at søstrene kunne drive en katolsk klinikk. Et kapell ved St. Olavs klinikk ble i en årrekke benyttes til gudstjenester inntil ny kirke ble bygd og innviet av biskop Mangers i 1958. I dag er det 4 nonner i klosteret som er tilknyttet menigheten. De har en svært viktig oppgave for menigheten og for Tønsberg by.
St. Olav kirke og menigheten
Kirken ble bygget takket være en stor testamentarisk gave fra direktør Gmeiner. Den 26. oktober 1958 ble kirken vigslet. Kirkens grunnstein, som ble funnet i St. Olavs klosterkirkers ruiner, ble lagt ned allerede året før kirken ble bygget. I 1941 ble menigheten skilt ut som egen menighet fra St. Laurentius i Drammen. Lenge var Tønsberg den eneste menigheten i Vestfold, inntil Larvik ble egen menighet i 1993.
Kirkebygget i Botnegaten ble tegnet av Gunnar Bjerke. Kirken er en basilika i rød tegl og ble innviet den 26. oktober 1958. Kirkeklokken er fra 1990 og ble støpt av Olsen Nauen. Kirken har et prosesjonskors fra Oberammergau.