Etter en usedvanlig mild vår der blåveisen tittet opp i begynnelsen av mars, bestemte plutselig kong Vinter seg for å gjøre et siste forsøk på å redde æren. Resultatet ble et betydelig snøfall med det obligatoriske trafikk-kaoset som alltid følger når en del har valgt å legge om til sommerdekk litt i tidligste laget. Stengte veier, utforkjøringer, busser som ikke kommer frem og så videre; folkene på trafikkseksjonen har litt av hvert å holde på med, tenker du, før du legger nettbrettet fra deg, tar en slurk av paraplydrinken og snur deg rundt for å steke den andre siden litt også. Miami Beach er virkelig et flott sted å være i påsken. Og best av alt: Ingen påskemord. Ingen plagsomme telefoner fra drapsavsnittet - telefonen står på lydløs og forstyrrer ingen. Hit kommer ikke engang Sørensen for å be om hjelp til å oppklare problematiske drapssaker. Det ligger rett og slett an til å bli en fredelig påske, for en gangs skyld!
Du har nesten duppet av blant måkeskrik og bølgeskvulp når du hører en stemme ved siden av deg: "Excuse me, detective?" Etter noen sekunder og en gjentakelse av henvendelsen, forstår du at det faktisk er deg det ønskes kontakt med. Du myser opp i sola og ser en mann i solbriller se ned på deg. "You are the Norwegian homicide detective, aren't you?" spør fjeset der oppe med sollyset som en glorie rundt hodet. Ute av stand til å komme opp med et annet brukbart svar, sier du "Yes..." og høres ikke spesielt selvsikker ut. "Bra. Jeg er sersjant Eastwood ved Miami Police Department", sier skikkelsen over deg og viser frem noe som ligner veldig på et slikt politiskilt som de har på film. "Vil De vennligst følge meg, sir?" fortsetter han og viser ingen tegn på at "nei" er et gyldig svar for øyeblikket. Følgelig er det bare å dra på seg en skjorte, pakke sammen de få eiendelene du har med på stranda og følge lydig med. I hodet ditt bunker det seg opp mørke tordenskyer. Hvis gårsdagens lett forvirrede kjøring på motorveien mot formodning skulle ha fanget politiets interesse, ville de neppe troppet opp på stranda og spurt etter deg på en slik måte. Dette lukter rett og slett påskejobbing. Igjen.
Din ufrivillige politiguide tar deg med opp til en sivil Ford Crown Victoria og du får heldigvis plass i passasjersetet. "Nå, hvordan liker du ferien din så langt?" spør sersjant Eastwood. "Bra inntil du dukket opp" svarer du med en undertone som ikke er til å misforstå. "Jeg beklager å forstyrre ferien på denne måten, men vi har en sak her som vi trenger... ekstern hjelp til", svarer han. "Da vi tok kontakt med norsk politi ble vi satt over til en detective Sorenson, som visstnok er en kollega av deg...?" Han kikker bort på deg for en bekreftelse, og får et olmt blikk tilbake. "Mr. Sorenson insisterte på at vi tok kontakt med deg, siden du allerede var i området. Det ville være deg en ære og en glede, sa han." Du svarer ikke. Du er opptatt med å pønske ut hva du kan finne på som hevn for dette. "Bare ett spørsmål" sier du, "hvordan fant du meg?" Eastwood smiler bredt. "Jeg kjenner en kar i NSA" svarer han, "og mobiltelefonen din sto jo på". Akkurat. Så Edward Snowdon hadde altså et poeng eller to der. Du kikker bort på navneskiltet til sjåføren, hvor det står "C. Eastwood". Er det virkelig mulig? Du klarer nesten å trekke til deg blikket før han oppdager det, men han leser tankene dine og gliser enda bredere. "Nei, jeg heter faktisk Clifford", sier han før du rekker å spørre. Du setter deg tilbake i setet og klarer nesten å holde tilbake et smil selv. Heldigvis er ikke USA fullt så opplagt som du fryktet et øyeblikk. "Men onkelen min het faktisk Clint...", fortsetter han tankefullt, som om det er første gang han tenker over dette. Ingen av dere sier noe mer på veien inn til politistasjonen.
Lokalene til "Investigations" i NE 19th Avenue er ikke like bråkete og kaotisk som mange av politiseriene du har sett. Tvert imot virker det mer som et typisk kontorlokale; ingen håndjern, få uniformer og nesten ingen våpen rundt omkring. Nevøen til Clint Eastwood leder vei forbi avlukkene og kontorene inn til et kontor i enden av etasjen. Etter skiltet på døra å dømme, er den massive afroamerikaneren med kort hår og skjegg som fyller stolen bak skrivebordet løytnant J.T. Braddock. Han ser ut som en litt eldre og raffinert versjon av B.A. Baracus fra "A-team", og utstråler en autoritet som gjør det klart at denne mannen legger man seg ikke ut med. Han ser dessuten ut til å ha en litt dårlig dag, for blikket han sender mot døra når sersjant Eastwood banker på og går inn er ikke nådig. "Sir, the Norwegian detective is here" sier Eastwood. Det neste som skjer tar deg fullstendig på sengen. Fjeset til løytnanten forandrer seg fra grettent, via overrasket, til en tanngard som går fra øreflipp til øreflipp i løpet av to sekunder. "Lootefisk!" utbryter han, og kaster hodet tilbake i en latter som runger gjennom hele lokalet og får hoder til å snu seg langs hele rekka. Når han omsider får latteren under kontroll forklarer han at tremenningen hans er gift med en norsk jente, og han var i bryllupet deres i Lofoten. Erfaringen med norsk mat har tydeligvis ført til at ihvertfall ett norsk ord har brent seg fast hos ham...
"Here's the deal", sier løytnant Braddock. "For to dager siden fant vi en av dine landsmenn - vel, ihvertfall opprinnelig, han hadde bodd her i 19 år - nede i havnebassenget. Han har vært i søkelyset vårt lenge, ettersom han gjorde en del hvitvasking av mafiapenger. Da vi ransaket leiligheten hans, fant vi mye interessant blant notatene hans, og det går også fram av dagboken hans at ikke alle var like interessert i at han fortsatte å puste, for å si det sånn." Han ser opp på deg for å se om du henger med. Du nikker tilbake. "Det vi stanger hodet mot nå, er denne teksten her, som såvidt vi skjønner er på norsk. Den skal visstnok avsløre gjemmestedet til en del papirer som vi veldig gjerne vil ha tak i, hvis du skjønner hva jeg mener. Poenget er at vi ikke får noe fornuftig ut av den. Vi har prøvd med Google Translate" (her himler du med øynene uten at Braddock legger merke til det) "men det blir bare nonsense. Derfor henvendte vi oss til norsk politi, som altså mente at det bare var én kompetent drapsetterforsker i Norge som var kvalifisert til å løse denne gåten." Braddock ser deg i øynene mens han skyver et ark over pulten mot deg. "Deg." Mens hevntankene om Sørensen vender tilbake plukker du opp lappen og ser på den. Der står det:
Oppover. Blåfugl-måned. Hurra. Små gråpuser. Vannkjølte pils uten snor. Gode måltrostunger. Smågriser ganger to. Lille trille-fasong. Høyre. Indianere små. Småkinesere minus brusebukker. Sittende bordkatter. Askeladd-søstre. Per Springdanser. Fjærhøns.
"Dette er GPS-koordinater", sier du etter å ha sett på lappen i 5 sekunder. "Får jeg låne pennen din...?" Du skriver ned tall i rask rekkefølge på arket mens de amerikanske etterforskerne står og ser på deg med åpne munner. Ansiktsuttrykkene deres tyder på at det du gjør nå er tilnærmet trolldom for dem. "Sånn", sier du og skyver penn og papir over til dem. "Dette er posisjonen til et sted ikke langt fra der jeg jobber, faktisk. Dere får kontakte norsk politi igjen og be dem reise dit for å plukke opp sakene deres." Braddock ser på lappen og nikker sakte. "Det skal vi absolutt", sier han. "Hvem skal vi spørre etter?" Du smiler bredt for første gang siden stranda og nikker megetsigende. Braddock bruker i overkant av to sekunder på å forstå hvor du vil og gjengjelder smilet, minst like bredt. Idet Eastwood følger deg ut av kontoret igjen, runger det ut av kontoret bak deg: "Awesome work, lootefisk!" etterfulgt av høylytt latter. Du høster anerkjennende nikk fra diverse politifolk på vei ut. Det er tydeligvis ikke hver dag noen får sjefen til å le.
I baren på hotellet samme kveld sitter du og tenker på hvordan Sørensen hadde måttet returnere fra påskefjellet for å hente en skjult pakke i skogen i Nedre Eiker, grunnet en henvendelse fra Miami Police Department som insisterte på at detective Sorenson personlig måtte utføre oppdraget. Og for to minutter siden kom det varsel om en ny mysterycache, på noen koordinater du mener å dra kjensel på. Sørensen kastet tydeligvis ikke bort tiden. Jaja, denne blir du nok ikke FTF på, men du vet i det minste med deg selv at du var First-To-Solve... Mens du sitter og smiler registrerer du at bartenderen legger på røret og kommer bort til deg. Så sier han, akkurat litt for høyt slik at de andre gjestene hører det: "Sir, jeg har nettopp fått beskjed om at drinkene dine i kveld er betalt av Miami Police Department, med de beste ønsker om en fortsatt god ferie fra politisjefen personlig."
Joda, det blir nok en god påske likevel i år.
Har du ikke fått med deg tidligere års påskekrimgåter? Her er de: