Klund kapell ligger vakkert til på østsiden av Rødenessjøen, i en lysning i skogen omtrent en halv mil nord for Ørje, like ved Klund gård.
Dette var tidligere i Rødenes kommune, og det var kirke — eller kapell — her også i middelalderen. Denne forfalt av ukjente grunner og i 1888 ble nytt kapell bygget på initiativ av Jørgen Brochmann, sogneprest i Rødenes, etter at stedet ca. 300 år hadde vært uten kirke.
Kirkebygningen er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, mens byggearbeidet ble ledet av byggmester Kilander.
Den har 190 sitteplasser.
Kapellet ble innviet 24 juli 1888.
Bygningen er ikke vernet.
Historikk
Tidligere kirker
Klund kirke er første gang nevnt i 1401 i biskop Øisteins jordebok. Den var innviet til Peter og Laurentius med festdag 9. februar. I forbindelsen med biskop Jens Nilssons visitas i Rødenes sogn i 1598, omtales Klund kirke som " et øde kapell". Hvorfor og når denne kirken forfalt vet vi ikke, men den fikk vel samme skjebnen som flere mindre middelalderkirker etter reformasjonen. Det sies i Norges kirker at dette kapellet lå på grunnen til gården Klund, muligens på en kolle ca. 50 meter nordvest for nåværende kirke. Her ligger en del sten, og da fjøset på gården ble oppført 1912, ble det hentet sten fra tomten, men det fantes ikke hugne sten (opplysninger fra Olaf Klund, referert i Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold).
Det nåværende kapellet, innviet 1888
Jørgen Brochmann, sogneprest i Rødenes, var initiativtaker og bar prosjektet frem til fullførelse. Han fikk både kretsens innbyggere og folk utenfra med på byggingen, noe som resulterte i at kapellet ble oppført uten at menigheten ble sittende med en stor økonomisk byrde. Kallsboken hans gir en detaljert beretning om forberedelser, nedleggelse av grunnstein, byggingen, gaver og til sist innvielsesfesten.
Sogneprest Brochmann var også en meget nevenyttig kar. Han tegnet og egenhendig utførte arbeidet med døpefonten og laget lysekrone. Hans egen beskrivelse: "Lysekrone med 20 arme af Træ og Staaltraad, forgyldt, hengende i Balanselodder. Husflidsarbeide af Sognepresten, formodentlig uvarig."
Bygningen
Kapellets form er enkel nygotikk. Den har et rektangulært skip, smalere kor og avsluttes mot øst med et polygonalt tilbygg fra 1930 som inneholder to sakristi. Vesttårnet er en enkel firkantet takrytter avsluttet med et åttekantet spir. Skipet er oppsatt i bindingsverk på gråsteinsmur og utvendig kledt med hvitmalt faspanel. Vinduene er midtdelt og hver vindushalvdel er spissbuet. Taket er tegltekket.
Foran sakristiinngangen på sydsiden er det et lite bislag og på vestsiden går man inn gjennom et lite våpenhus.
Interiør og inventar
Innvendig er kapellet malt. Dagens fargesetting er fra 1955 (foreslått av Ove Qvalve). Veggene er i dempet okergult, taket og galleriets rekkverk i hvitt og benkene er dypgrønne. Det er noen røde detaljer i prekestol og alterring.
Prekestolen står på nordsiden av koråpningen, og det er også en lesepult bygget inn under den.
Kapellet har en kalkformet døpefont med sekskantet skål i kleberstein, tegnet og utført av sogneprest Jørgen Brochmann. Den er utført i svensk kleberstein og står på skipets nordside. Den er kalkformet, med sekskantet skål. Foten er rund med innskrift til minne om Brochmann og hans hustru.
Altertavlen er i nygotikk - et oljemaleri på lerret, malt av kunstmaleren Isak Kaarby, Bergen. Det forestiller Kristus som velsigner en knelende mann. Den nye altertavlen var innvidd i 1921, og avløste en langt enklere altertavle i stoff, med kors på mørk grønn bunn.
Sogneprest Brochmann laget altså foruten døpefonten en 20-armet lysekrone av tre og ståltråd som ble messingforgylt. Den henger nå over prekestolen. Videre har kapellet flerarmede lysekroner og lampetter i messing.
Kirken har i årenes løp mottatt mange gaver som brudestoler, lysekroner, smijernsport til kirkegården, flere sølv lysestaker, lysglobe og utstyr til alterbordet, nattverdutstyr, alterduk m.m.
Kirkeklokken er støpt av O. Olsen og sønn – Olsen Nauen - i 1888 og var en gave fra sogneprest Julius Gude, sogneprest i Rødenes 1853-1876.
Kirken fikk et harmonium i 1913 som ble avløst av et nyere pedalharmonium i 1963. Ifølge kirkens eget nettsted ble dette igjen byttet ut for noen år siden.
Kirkegården og bårehuset
Kirkegården ligger et lite stykke sør for kirken. Den ble tatt i bruk i 1894 og er utvidet et par ganger.
En tidligere kapell-forening var pådriver og bekostet bårehus og skaffet midler til forskjellig utstyr til kirken. Nåværende Klund kirkeforening har i siste 30 år også jevnlig samlet midler og i 1987 ble det oppført bygning til toaletter og sosialrom over bårehuset.
Kilder:
http://www.norgeskirker.no/wiki/Klund_kapell
http://www.kirkesok.no/kirker/Klund-kirke
http://kirken.no/nb-NO/fellesrad/marker_fellesrad/menigheter/klund-menighet/historikk/
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Klund_kirke
Foto: kirkesøk.no, lokalhistoriewiki.no og norske-kirkebygg.origo.no
