Rømskog kirke, som tidligere var anneks under Rødenes, er en av de vakrest beliggende kirker i fylket.
Den ligger idyllisk til på en bjørkebevokst tange ved Rømsjøens nordøstre bredd, godt synlig fra store deler av bygda.
En regner med at det var et gudehov der kirken nå står før kristendommen ble innført. Man vet det har vært kirke her siden middelalderen. En stavkirke ble første gang nevnt i 1369, men ble antagelig bygd ca. 100 år tidligere, rundt 1270. Stavkirken sto helt frem til 1799. Da ble skipet erstattet med et tømret skip. Arkitekten som tegnet dagens kirke er ukjent, men man vet at den ble oppført under ledelse av "Snekker-Jørn." Rømskog kirke har også gjennomgått flere ombygginger og fikk sitt nåværende utseende i 1952–1957. Kirken har 150 sitteplasser.
Bygningen har status "automatisk listeført".
Historikk
Tidligere kirker
Den eldste kjente kirken på stedet var en stavkirke som fikk et laftet kor 1722. Stavkirken hadde sval rundt alle veggene og bar en takrytter midt på taket. Takene over kirken og svalene hadde tjærebredd spontekning. Rester av grunnmurene er funnet ved restaureringen. De viser imidlertid et temmelig kvadratisk skip ca. 10 x 10 alen (6,2m x 6,2m) med en uklar fortsettelse mot vest. Stavkirken hadde muligens et lavere og smalere kor i øst.
Takrytteren omtales 1688: "Det midt paa Kirchen staaende lille Taarn er med Klædning oc begbredning vel for siunet samt imod det øvferste med Blich beslagen . . ."
Den nåværende langkirken, tømret i 1799
Stavkirken forfalt som så mange privatiserte kirker i slutten av 1700-årene, og da kirkeeieren 1796 søkte om hjelp til å bygge ny kirke, var det ". . grundet ikke aleene paa dens Brøstfeldighed, men i Særdeleshed paa den bekjendte Omstendighed, at den alltiid har været for Liden for Almuen, som hver gang der er Prediken, fortrænges, i det af Velanstændighed maa gives Plads for Fremmede, baade fra . . . Zitskoven ... og fra Naboe-Riget Sverige . . . Den fattige Almue hvis . . . halve daglige Spisebrød i de siste Aaringer har været Barkebrød, har ikke Evne til at anskaffe den fornødne Andeel af Materialer . . .".
Sogneprest Lemvig foreslo samme år at i steden for "at reparere den af reysnings verk for flere aar hundreder siden opsatte og yderlig forfaldne Deel af Reenskoug kirke", skulle det stavbyggete skipet erstattes av en tømmerbygning, 17 alen lang og 13 alen bred med 20 omfar "og hefte denne bygning paa samme maade som den gamle nu er heftet til koret". Kirken ble antakelig bygget etter denne planen 1799, og det laftete skipet, som nå danner skipets vestre del, har samme dimensjoner som foreslått (ca. 8 m bredt og ca. 10 m langt), og langveggene var ca. 4,5 m høye.
Neste større ombygging skjedde i 1853 da kriken ble forlenget og i 1952–1957 ble kirken restaurert og pusset opp slik vi ser den i dag.
Bygningen
Kirken har en svært enkel form med vesttårn og rektangulært skip uten adskilt kor. Den har utvendig rødmalt tømmermannspanel og innvendig smalt høvlet staffpanel. Sakristiet har saltak og er på østsiden av kirken. Vinduene har fire fag. De to øvre fagene har hver fire ruter, mens de nedre fagene har seks ruter.
Interiør og inventar
Innvendig er kirken malt. Veggene er rosa med grå fot- og taklist. Himlingen er gråblå, søylene gråmarmorert og balustrene på galleriene lysere grå. Interiøret ble i sin tid restaurert under ledelse av arkitekt Ragnar Nilsen 1952—54. Farvene ble valgt av restaureringskonsulent Finn Krafft og de komplementerer prekestolen.
Før 1900 hadde kirken et korskille med dreide balustre i samme stil som galleriet. Antakelig er det 12 av disse som nå er anvendt på stabburstrappen på Nordre Kirkerud.
Prekestolen ble hentet ut fra den gamle stavkirken. Den er et renessansearbeid i eik fra 1617 og er plassert på korets nordside. Den har dekormaling og rikt profilert listverk. I ett av smalfeltene er det innskåret I B E H.
Døpefonten er fra omtrent 1700 og beskrives som "naivt bilthuggerarbeide". Det er en skål med pladkrans og akantus båret oppe av 4 engler med blomsterkurver i hendene. Fargene er rødt, grønt, hvitt, brunt og marmorering.
Alterringen antas også å ha blitt overført fra stavkirken. Den hadde opprinnelig frontåpning, men har nå sideåpning.
Altertavlen ble forært kirken av godseier Anker fra Fredrikshald (Halden) rundt 1900. Den er et krusifiks skåret av Audun Bødtker. I nyere tid har kirkeforeningen gitt ny messehagel. Motivet på messehagelen er tatt fra prekestolen.
Rømskog kirke har vært så heldig å unngå brannherjinger og har derfor en god del gjenstander helt fra middelalderen.
Den første kjente klokken ble fjernet av kirkeeieren i perioden kirken var på private hender, før 1790. Erstatningen, en klokke støpt av E. Schmidt, Chra ble ringt i stykker i 1855. Den nye klokken som da ble støpt av , kalte inn til gudstjeneste med innskriften "Hør min lyd, kom og nyd, De Guds gaver, Kirken Haver." I 2001 ble også den klokken erstattet med en ny. Den har inskripsjonen: "Land, land, hør Herrens ord."
Orgel - opprinnelig 6 stemmer, fra J. H. Jørgensen, Oslo 1932. Prospekt med 3 rekker piper. Det ble i 2004 avløst av et orgel bygget av Matthias Becker.
Kirkegården og bårehuset
Kirken står i sin helhet inne på kirkegården, som er omgitt av en steinmur. Kirkegården var i 1837 "kun 50 alen lang og 40 alen bred". Den ble senere utvidet 2 ganger (mot vest og nord 1882). De eldste gravmæler er noen støpejernsplater fra 1860—70 årene.
Det står et bårehus / servicebygg ved parkeringsplassen.
Kilder:
http://www.norgeskirker.no/wiki/R%C3%B8mskog_kirke
http://www.kirkesok.no/kirker/Roemskog-kirke
http://kirken.no/nb-NO/fellesrad/marker_fellesrad/menigheter/romskog-menighet/Historikk/
Foto: kirkesøk.no, no.wikipedia.org og norske-kirkebygg.origo.no
