Formannskapslovene var to lover som ble vedtatt 14. januar 1837 og trådte i kraft 1. januar 1838. Disse delte landet inn i såkalte formannskapsdistrikter, og i tillegg til primærdistriktene ble det også opprettet amtsformannskap som omfattet alle formannskapsdistriktene i et amt. Matrikkelloven av 1853 innførte betegnelsene kommune (herred) til erstatning for formannskapsdistrikt, og frem til begynnelsen av 1900-tallet ble det vanlig å kalle formannskapene for herred, før kommune ble mest vanlig.
Da man etablerte formannskapene fulgte mann i stor grad grensene til de forskjellige kirkesognene. Da formannskapsdistriktene ble vedtatt ble Øymark kirkesogn sammen med Aremark en del av Aremark formannskapsdistrikt. Frem til 1930-tallet oppsto det stadig flere formannskapsdistrikt. Så også med Øymark, som var et eget kirkesogn, og 1. juli 1903 ble Øymark en selvstendig kommune. Øymark hadde da 1832 innbyggere, og et areal på 205 kvadratkilometer.
Navnet Øymark stammer fra det norrønne Øyjamǫrk, som muligens er utledet av et eldre navn på Øymarkssjøen, Øyi. Dette er igjen en utledning av "øy", men betydningen av dette er usikker.
1. januar 1964 ble Øymark og Rødenes kommune slått sammen til Marker kommune. Øymark hadde ved sammenslåingen 2091 innbyggere. Øymark er fortsatt et eget kirkesogn, og om kommunen hadde bestått, ville den i dag hatt nær 2500 innbyggere.
Om du kommer med bil vil det være naturlig å parkere på vestsiden av riksvei 21, hvor det er en fin avkjøring og parkeringsmuligheter ved minnebautaen. Cachen inneholdt ved publisering blyant og logg.