Bjørnetjern

Historiske Vandreruter

Dette er et tjern hvor fiskeretten disponeres av Kongsvinger Jeger- og Fiskeforening. Det er ørret i tjernet, og det er kun lov å fiske med flue her.

Du må ha fiskekort, opplysninger om dette finnes på stedet.

Fluefiske er en gren av sportsfiske som utøves med spesialisert fiskeutstyr: fluestang, fluesnelle, og fluesnøre, med en kunstig fiskeflue som agn. Fluefiske utøves i elver og bekker, i vann og innsjøer, og i saltvann. Det siste er blitt mer utbredt i senere tid.

Fluefiske tar utgangspunkt i å etterligne fiskens naturlige føde, såsom insekter og andre byttedyr som småfisk, reker, krabber og tilogmed akkar, mus og frosk som er tilknyttet livet på eller like ved stedet der fisket foregår. Insekter som etterlignes er ofte døgnfluer. Men mygg,steinfluer, vårfluer, maur og øyenstikkere kan også være utgangspunkt for en god fiskeflue. I Norge er det også en sterk tradisjon for fiske med våtflue, som ofte imiterer fiskeyngel eller svømmende insekter.

Fluefiske er spesielt ved at det er fluesnøretsom kastes, noe lignende måten en svinger en pisk, siden selve fiskefluen ikke har noen nevneverdig kastevekt. Ved øvelse kan en god fluefisker bestemme ganske nøyaktig hvor i vannet fluen plasseres, og kan ofte legge ut kast opp mot femogtyve eller tredve meter i ekstreme tilfelle. Fluer for ørretfiske i ferskvann kan deles grovt inn i tre hovedkategorier: Nymfer, våtfluer og tørrfluer. Nymfer er en etterligning av det første stadiet vårfluene, steinfluene og mange andre fluer lever i det første året(ene). Det første stadiet er som regel en larve. Våtfluer er også ment til å imitere insektene på de første stadiene, men på disse fluene er ikke detaljene like viktige. De fleste våtfluer har «vinger» av fjær eller eller tynne strimler av kunstmateriale, også kjent som tinsel. Våtfluer fiskes som regel slik at de beveger seg, enten ved at de svinger i elvestrømmen mot stram line, eller ved at de trekkes inn ved fiske i stillestående vann. Tørrfluene skal imitere fluer som klekker, har klekt eller skal legge egg. Tørrfluene bindes med materialer som flyter og har gjerne en bust, eller hackle, som hjelper fluen å flyte på overflatehinnen av vannet. Tørrfluer til ørretfiske imitirerer gjerne insekter som døgnfluer, steinfluer, vårfluer, landinsekter som maur og biller, og tovingede insekter som fjærmygg. Tørrfluer må gjerne impregneres for å holde seg flytende. Det er viktig at tørrfluer flyter på vannet uten at snøret drar i dem, slik at de opptrer som insekter som flyter naturlig.

Noen plasser brukes det også fluer som imiterer mus, men det er ikke noe som blir veldig mye brukt i Norge.

Ørret eller Aure stammer fra den norrøne beskrivelsen av denne fisken aurriði – den som rir eller farer fram og tilbake på auren, altså grusbunnen, i gytetiden.

Ørret har karakteristiske prikker langs flankene og på ryggen. Det er en laksefisk med to finner på ryggen, hvorav den bakre kalles fettfinne. Grunnfargen kan variere fra nesten blank til mer brun og rødbrun. Buken er lys og ryggen mørk eller mørkere enn flankene. Prikkene kan variere i farge, størrelse og intensitet, fra nesten sorte til røde, og finnes over hele fisken, unntatt i buken. Vannkvalitet og føde påvirker utfargingen, i tillegg til naturlige forskjeller som følge av stor genetisk variasjon. Sjøørret, som er anadrom, bekkeørret, fjellørret og innsjøørret finnes naturlig i Norge.

Sammenlignet med atlanterhavslaks har ørret en mer butt og kompakt hodeform; kraftigere kropp; et kjevebein som når bak øyet; mange velutviklede tenner; kraftigere halerot og slappere halefinne.

Kilde: Wikipedia