Borgundkollen er langt fra spektakulært, men kanskje derfor er det mange som legger merke til det. Man finner det bak Aure sentrum, bak den skogkledde Aurenakken, men foran de mer typiske Sunnmørsfjellene som Hammarsettindane, Langfjella og Aurdalsnibba.
Toppene ligger rundt 800 meter, her er mange bergknauser og imellom er det et relativt flatt landskap med lav grønn vegetasjon. Mot Aurdalen og mot Vikedalen ender fjellet i bratte stup, men ellers er kantene innbydende for turgåere.
Det som gjør fjellet spennende er knausene på toppen. Den som liker å ferdes i naturen vil tenke at "dette ville vært en drømmeplass å bo nær som 12-åring. Her er mange bergknatter som ber meg klatre på den, det er sprekker og hulrom man kan gjemme ting i - kanskje også seg selv - og det er store steiner av alle slags former som det ville være kjempeflott å hoppe imellom.
Og når man var ferdig med det, man hadde sprunget på flatene, og vært minst en gang å toppen "Koppen" en km lenger øst, så kunne man fortsette innover langs Langfjella, en mange km lang rygg som når opp i vel 1000 m, og kanskje man til og med våge seg på Blåtinden og Lafjellet helt i sør. Eller man kunne dingle bena utfor kanten på stupet i vest mens man så ned folka i Vikedalen, mennesker som var små som maur, eller beundret utsikten vest mot Sunnmørsalpene på Rånahalvøya, eller stått på en av de mange toppene og drømme om mer utfordrende Hammarsettindane eller Straumshornet.
Og når maten skulle spises, visste man akkurat hvor man ville sitte: På et sted ingen voksne kunne nå deg, og hvor man kunne gjemme tingene sine under et tak.
Akkurat på et sånt sted ligger cachen.
Det er to adkomster til Borgundkollen
Via Vikedalen og Gimsdalssetra. Parkering innerst i Vikedalen, derfra går det traktorvei til Gimsdalssetra. Det kan være litt vanskelig å finne stien videre til Borgundkollen, men terrenget er enkelt.
Via veien til transformatorstasjonen. Følg piler merket "Statnett" og følg en ny, god vei til dens høyeste punkt, merket "395 m.o.hv." med store tall/bokstaver på en stein. Det finnes en god sti (se waypoint startpunkt) som går helt til toppen. Det er også greit å finne sin egen sti gjennom skogen (relativt bratt terreng), ovenfor skogen finner man raskt stien.