Håelva er et sidevassdrag til Glomma fra øst. Det har sitt utspring i fjellområdene nord for Femunden og renner ut i Glomma ved Røros. Sidevassdraget Hitterelva blir vurdert som eget objekt i Verneplan IV. Nedbørfeltet har kontinentalt klima. Normal årsnedbør ligger rundt 500 mm
Landskapet fra Røros og østover den åpne Hådalen er preget av flate furumoer knyttet til ulike terrassenivåer. En langsgående grusrygg - Langegga - er mer eller mindre sammenhengende fra Røros, inn Hådalen og sørøstover fra Håsjøen til Sørvika ved Femunden. Terrenget er dominert av avrundete former, men med variasjoner f.eks. på vestsiden av Feragen hvor de steile Feragsfjella, Gammelmannshøgda og Storhøgda reiser seg. Også på østsiden av Feragen er det jevnt bratt opp mot Vigelen med Støten som høyeste punkt. Hådalsvassdraget er variert, med vekslinger mellom store sjøer og stilleflytende elvepartier. Flensmarka har et småkupert terreng med mange små vann og myrer, dødisgroper, rullesteinsåser og steinblokker.
Håelvas nedbørfelt ligger nesten i sin helhet innenfor det østlandske sparagmittfeltet. Det er store løsmasseavsetninger i feltet. Vegetasjonen er overveiende fattig i østlige deler, mens større arealer med rik vegetasjon går inn i vestlige deler av vassdraget. Furu og bjørk er de dominererende treslagene. I de østlige deler er lavfuruskog vanlig i dalbunnen. Røsslyng-blokkebærskog er ellers vanligste skogtype. Myr finnes spredt, men utgjør større sammenhengende partier nord for Håsjøen og mot Feragen.
Riksvei 702 går langs de nedre delene av vassdraget opp til Håsjøen, før den snur sørover mot Femunden. Fra Riksvei 31, som tangerer nedbørfeltet i nord, går det vei ned til Røragen og Feragen. Dessuten finnes det flere bomveier. Bebyggelsen i nedbørfeltet er vesentlig konsentrert nær Røros. I tillegg finnes noe bosetting spredt oppover Hådalen og i området ved nordenden av Feragen. I tilknytning til bosettingen blir det drevet noe jord- og skogbruk. Det finnes om lag 150 hytter innenfor eller tett inntil nedbørfeltet. På 1700-tallet ble vassdraget regulert til tømmerfløtning. Det ble bygget dammer i Langtjønna, Feragen, Håsjøen og Rambergsjøen, og det ble åpnet en kanal fra Femunden til vassdraget. Denne kanalen ble utbedret i 1984. I forbindelse med gruvedriften på Røros er det i tidligere tider blitt drevet omfattende hogst i området.
Vassdraget har funksjon både som nærtur- og rekreasjonsområde og dags-/flerdagsturområde for både lokalbefolkningen og tilreisende. Området er lett tilgjengelig, terrenget er forholdsvis lett å ferdes i, og mulighetene for et allsidig friluftsliv er gode. Vassdraget er f.eks. mye brukt til kanopadling. Sommerbruken av området er størst. Det foreligger planer om kultur/natursti langs vassdragets nedre deler. Vassdraget er en viktig innfallsport til Femundsmarka nasjonalpark, og bør sees i sammenheng med de store uberørte naturområdene der.
Kilde: www.nve.no