HV - Torvhukmyra
 |
Historiske Vandreruter
|
 |
Denne cachen er knyttet til den historiske vandreruten Finnskogrunden.
Finnskogrunden er en del av prosjektet Historiske Vandreruter (HV), et samarbeid mellom Riksantikvaren og Turistforeningen. Finnskogrunden går mellom finnetorp og andre kulturminner rundt innsjøen Møkeren.
Lokale geocachere har hjulpet til med å gjøre vandreruta enda mer attraktiv ved å legge ut cacher langs ruta. Les mer om prosjektet på Riksantikvarens sider.
Torvhukmyra
Litt om noen av fuglene som lever på myrene.
Trane
(vitenskapelig navn Grus grus) er en tranefugl og mer spesifikt en av flere arter blant traner. På engelsk blir denne tranen kalt Common Crane eller Eurasian Crane. Traner ved Hornborgasjön. Trane Under trekket kan mer enn 20 000 traner mellomlande ved Hornborgasjön i Sverige, før dem drar videre til hekkeplassene. I Norge finnes tranen hovedsakelig i skogsområder i Trøndelag og på Østlandet, der den gjerne hekker i myr. Den er en trekkfugl som reiser fra Norge i midten av august til oktober. Tranen er en stor fugl, ca. 115 cm. Den er skifergrå med lange bein og lang hals. Hode og hals er svart og hvitt, rød isseflekk, mer brunlig hos ungfugler. Armdekkerne på vingene er forlenget og danner en strutselignende stjert. Den utstøter høye trompetskrik, «kråå», som bærer flere kilometer. Den hekker på myrer i barskog- og bjørkeområder, og det er flest av den i Sør-Norge. Fuglen er økende i antall og utbredelse. Den overvintrer i Spania og Sør-Frankrike. Den spiser insekter, krypdyr, amfibier, mus og plantedeler. Hekking foregår ved at 2 grønngrå egg med mørke flekker legges i reir på eller nær åpen grasmyr. Foreldrene ruger på eggene i 4 uker. Typisk for tranen er at den skrider rolig avsted på en majestetisk måte. I flukt holdes den lange halsen utstrakt. Tranen grus grus og andre traner er et utbredt symbol,
Snipefugler
*Enkeltbekkasin
(Gallinago gallinago) er en mellomstor vadefugl med et langt nebb. Den er omtrent 25 – 27 cm lang og ca. 110 g tung. Fjærdrakten har 4 lyse lengdestriper på ryggsiden og er brunspraglet. Enkeltbekkasinen har ren og hvit buk og stjerten er nesten uten hvitt, hvilket gjør at den skiller seg fra dobbelbekkasinsom den ellers er svært lik.
Hvis du skremmer en enkeltbekkasin hører du et hêst «tschær» i dét den flyr av sted. Oppflukten skiller seg også fra dobbeltbekkasinens. Mens dobbeltbekkasinen flyr rett frem, flyr enkeltbekkasinen i en helt tilfeldig retning. De fleste kjenner igjen denne fuglen med hannens fluktspill i hekkesesongen. Når fuglen skal markere området sitt, vibrerer den med de ytre stjertfjærene i tillegg til at den avgir en mekrende lyd. Når enkeltbekkasinen markerer området sitt, sier en at den «mekregauker».
* Dobbeltbekkasin
Dobbeltbekkasinvitenskaplige navn (Gallinago media) er en vadefugl i snipefamilien.
Dobbeltbekkasinen kan bli ca. 29 cm lang, og av dette utgjør nebbet ca. 6,5 cm. Den er større enn enkelbekkasin som den likner, men har kortere nebb og hvite stjerthjørner. Dobbeltbekkasinen har et vingespenn på 43-50 cm og en vekt på 150 – 260 g. Den kan fly i hastigheter opp til 97 km/t og er den raskeste av trekkfuglene.[