Ilavassdraget multi Multi-Cache

Ilavassdraget

2015 er "Friluftslivets år". Jeg ønsker deg en fin tur fra Ilsvikøra nede ved fjorden til Kobberdammen et stykke oppe i Bymarka. Følg Ilabekken oppover Ilavassdraget forbi Reservedammen, Theisendammen, Baklidammen, Tunga gård, Lavollen og opp til Kobberdammen.

Ta deg tid til å høre bekkene sildre, fossene bruse og fuglene synge. Ta en titt opp i trærne og se om kanskje et ekorn sitter og ser ned på deg. Eller kanskje en hare krysser stien foran deg? Står det en elg bak et tre?

Turen fra fjorden og opp til Kobberdammen er ca 7 km.  Ta med mat, drikke, badetøy, fiskestang eller det du måtte ønske og nyt en hel dag på tur oppover Ilavassdraget. Det finnes flere fine plasser langs stien som egner seg for en god rast. Ved Theisendammen og Baklidammen finner du griller som kommunen har satt ut. Fine fiskeplasser og teltplasser finnes ved alle dammene.

Et alternativ for de som ikke ønsker å gå tur/retur Ilsvikøra/Kobberdammen, er å kjøre opp og parkere bilen ved Fjellsætra og ta bussen ned til Ila for å starte gåturen. Buss 18 kjører Fjellseterveien noen ganger pr dag.

Husk å ta med penn/blyant og noe å notere på. Det er en del tall som må noteres underveis og disse brukes for å regne ut koordinatene til boksen.

Du finner cachen her:

God tur og nyt dagen!

 PS. Med små avstikkere er det pr dd ca 15-20 andre cacher på turen fra Ilsvikøra til Kobberdammen.

Trondheim kommune, Byutvikling har utgitt en brosjyre; Iladalen mai 2008. Her er et utdrag fra brosjyra:

Ilavassdraget har sitt utspring i Trondheims Bymark, med utløp ved Ilsvika vest for bykjernen.

Ilabekken har vært utnyttet til ulike formål helt siden 1100-tallet. Bekken er en hissig flombekk. I perioden 1910-1960 ble bekken lagt i kulvert fra Benneches vei og helt ut i fjorden.

Øvre del av vassdraget utgjør et viktig naturelement og turdrag for byens befolkning.

I 2005-2008 muliggjorde bygging av Nordre Avlastningsveg gjenåpning av Ilabekken. Samtidig ble hele Iladalen gjenstand for revitalisering og gjort tilgjengelig for allmenn bruk.

Ilabekken, også kalt Ihleelven/Kvennhusbekken, har allerede fra middelalderen skaffet vannkraft til mølle- og sagbruk. Denne virksomheten tok slutt i 1890-årene.

Ilabekken var byens viktigste vannkilde, hvor folk hentet vann som et tillegg til det ofte dårlige brønnvannet. I 1777 ble det første vannverket i Trondheim åpnet. Fra inntaksdammen der Benneches vei nå går, gikk ledninger av utborede furustokker inn til Midtbyen. I 1863 ble det bygget et nytt anlegg med inntakshus og det ble brukt støpejernsrør. For å gjøre vannforsyningen sikrere ble det tidlig etablert dammer i bekken. Ilavassdraget var drikkevannskilde for byen fra 1777 til 1979.

Ilabekken har fra gammelt av gitt grunnlag for næringsvirksomhet og arbeidsplasser i Ila. I tillegg til mølle og vannbruk, lå det stavsag, kobbermølle, reperbane og blekevoller her. Blekevollene lå på begge sider av nedre løp av Ilabekken der vaskekoner vasket tøy og la det til bleking på markene.

Ilsvikøra ble bygd fra siste halvdel av 1770-tallet på en sandør vest for Ilabekken. Her bodde vesentlig byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere. Ilsvikøra har flere ganger vært i fare for å bli nedbygd til næringsformål, men er nå registrert som bevaringsområde for bolig.

Ilabekken er et flomfarlig vassdrag. Den verste flomkatastrofen i Ila fant sted i 1791. Etter sterk snøsmelting og fem dagers regn, raste demningene ved Kobberdammen og Theisendammen sammen. Flommen tok med seg møllehusene, 6 bolighus og 22 menneskeliv gikk tapt. Dette er den eneste damulykken i Norge som har krevd menneskeliv (2008). Sist store skadeflom var i 1971.

Bekken har erosjonssikring for å tåle en ”tusenårsflom”. Breddene i bekken er i naturområdene utformet så ”naturlig” som de hydrauliske forhold tillater. Området har en enkel skjøtsel tilpasset robust bruk og gjenvinning av biologisk mangfold. I gamle åpninger i fjellet er det tilrettelagt for flaggermus. I bekken er forholdene lagt til rette for fisk, og ved dammen er det gjort tiltak for froskegyting.

Vannkvaliteten på den lukkede strekningen har vært meget dårlig de siste 20-30 årene før gjenåpningen. Bekken har tapt sitt naturlige biologiske mangfold, bla har sjøørreten vært borte siden først på 1900-tallet. Det nye bekkeløpet får nå friskt vann fra øvre deler av vassdraget. Det er lagt vekt på å sikre livsvilkår for sjøørret, med gyte- og oppvekstområder. Ilabekken har potensiale til å bli sjøørretproduserende opp til fossen nord for Roald Amundsens vei.

De nedre delene av Iladalen har alle forutsetninger for å ha et rikt mangfold av planter og dyr; vann, næringsrike bergarter og godt lokalklima. Av trær og planter finnes mange naturlige arter i området. Hegg, rogn, bjørk, osp, selje, gråor, marikåpe, kvitveis og humleblom er blant de vanligste artene. En rik og variert vegetasjon gir også grunnlag for et variert dyreliv. Her kan du se elg, rådyr, rev, hare, grevling, mår, mink, ekorn, røyskatt og oter. Vanlige fugler i området er kråke, skjære, ringdue og måkefugler. Vi kan treffe på ravn, ugler og mange sorter småfugler. I dammen er stokkand vanlig og i bekken er fossekallen en hyppig gjest.

Det er plassert ut steinskulpturer i området fra Mellomila til Benneches vei. Kunstverket har navnet ”Gallus Ludens” og er utført av Stefan Christiansen.