Her på heia ligger den gamle husmannsplassen Bruliheia. Denne ble etablert i 1719, og har fått navnet sitt etter bruledet som ligger et par hundre meter unna. Det var opprinnelig Eilif Gunnarsson som var husmann på Bruliheia - noe han var i over 60 år, fra 1719 til 1781. Han betalte to riksdaler i året til grunneierne. Etter Eilif Gunnarsson ble det liggende øde på Bruliheia i nesten hundre år, før Kresten Krestenssson Vehus fra Øvrebø kjøpte Bruliheia i 1877. Plassen ble da altså skilt ut som egen eiendom. Kresten bodde på Bruliheia sammen med sin kone Tone Olsdotter i 17 år, fra 1877 til 1894. Videre bodde Bård Andersson Vehus på heia i fire år, fra 1894 til 1898, før Ola Bruliheia flyttet hit.
Ola Bruliheia tok altså navn etter plassen hvor han bodde i rundt tretti år. Han var den siste fastboende på husmannsplassen. Ola ble født 28. desember 1867, og han kjøpte Bruliheia 29 år gammel, i 1897. I folketellingen i 1900 står det oppført at Ola bodde på Bruliheia sammen med sin kone Kristine Mortensdotter og datteren Åse, fra et tidligere forhold. Ola og Kristine fikk ingen felles barn. Det er usikkert hvor lenge Ola bodde på Bruliheia. Han mistet konen sin i kreft i 1930, og mye tyder på at han bodde på heia året rundt til langt ut på 1930-tallet. Helt frem til 1944 bodde han der om somrene. Ellers bodde han i Kristiansand.
Gammel plog
Ola var spelemann. Han spilte både trekkspill og fele, og han reiste rundt og spilte i bryllup og tilstelninger av ymse slag i distriktet. Husmannsplassen på Bruliheia fungerte også som et samlingspunkt for spelemenn i distriktet - ja, nærmest som et fristed. Her holdt de spelemannstreff, og det ble en del festing. Etter at Ola flyttet til Kristiansand satt han mye i Wergelandsparken. Her spilte han fele mot at folk gav ham penger i hatten. Her lærte han også bort flere slåtter til den unge spelemannen Otto Furholt fra Vegusdal. Tre av disse slåttene spilte Furholt inn på plate, og er å finne på samleplaten "Slåtter på vandring", utgitt av Etnisk musikklubb i 2002. Denne finner man blant annet på Spotify (bruk følgende link: Slåtter på vandring). De tre slåttene er "Vals etter Ola Bruliheia", "Sorridalssullen" og "Gunnu Mæ Tjønnas springar" (Gunnu Mæ Tjønna var morfar til Ola).
Spelemannstreff på Bruliheia. Bildet er sannsynligvis fra tidlig på1920-tallet
Legg merke til hvor lite vegetasjon det er i forhold til i dag.
I 1956 flyttet Ola Bruliheia inn på aldershjemmet i Tordenskjoldsgate 52 i Kristiansand. Han levde sparsommelig, og sparte det meste av alderstrygden sin. Da staten startet opp obligasjonssalg gjennom "Gullfisken" brukte han hele formuen sin på disse. Og jammen skulle det ikke ha seg slik at han i 1957, i en alder av 90 år, vant 100.000 kroner i Gullfisken. Dette var en svimlende sum i den tiden, og han ble intervjuet både i Fædrelandsvennen, avisen Sørlandet og i en filmavis. Her kan man se Ola gjøre noen sprett og ta noen strøk på fela si. Han blir i filmen omtalt som en av byens originaler. Filmen ble vist på storskjerm på torvet i Kristiansand så sent som 17. mai 2014.
Ola døde 2. mai 1961, og er gravlagt på Oddernes.
Gammelt melkespann
Husene på Bruliheia brant ned like etter krigen, sannsynligvis i 1946. I 1948 overtok Tarald Metveit, Ludvik Ilebekk d.e. og Anders L. Ilebekk Bruliheia, og det ble oppført ei enkelt hytte på branntufta. Denne datt ned rundt 1970.
Det går flotte steingjerder rundt husmannsplassen, og innenfor gjerdene er det tydelig at det har vært dyrket mark tidligere. Det er rundt regnet 9 mål innmark innenfor stingjerdene. Restene av hytta som falt ned for over 40 år siden står der ennå, og man kan se tuftene etter de gamle bygningene fra husmannsplassen. Ellers er det artig å merke seg at det står et sort bøketre like ved tuftene etter det gamle uthuset. Dette treet er sannsynligvis plantet av Ola Bruliheia selv, med en nøtt hentet fra bøketrærne i Wergelandsparken i Kristiansand, hvor han tilbragte mye av sin tid som spelemann.
Bøketreet på Bruliheia.
Sannsynligvis plantet av Ola Bruliheia, med en nøtt hentet fra Wergelandsparken
Jeg anbefaler å parkere ved tunnelen inn mot Støleheia, eller ta bussen til stoppestedet "Skudene". Stien inn mot Eptevann starter drøyt 50 meter fra riksvei 9 (se waypoint på cachen Likkvilet ved Eptevannet). Den går langs vannet og fortsetter over stemmen. Stien videre mot Salen og ustiktspunktet starter vest for hytteruinen.
Denne cachen inngår i en liten cache-serie sammen med seks andre cacher rundt Eptevannet. Ved å samle tallkoder fra disse cachene vil du kunne utlede koordinatene til bonus-cachen. Cachene kan tas som en fin rundtur. Dette er et lite brukt turområde, og stiene i området kan være forte å miste. Så forbered dere på å gå en del i terrenget.
Kilde: Stå i stein, Hageland, Commentum forlag
Kilde: Øvrebø historielags årsskrift fra 2014