Valdres skifer/slate EarthCache

Læringspunktene i denne earth cachen er å gi deg innsikt i skifers egenskaper og dets opprinnelsen.

The key learning point in this earth cache is to give the you an understanding of the properties of slate and the origin of the Valdre slate.

Venstre: Et eksempel av Valdres skifer. Høyre: Skiferheller i kommunevåpenet for Øystre Slidre. Left: An example of the Valdres slate, Right: The coat of arms for Øystre Slidre municipality with slates

Drift på Valdres-skifer er kjent allerede fra 1810, men er trolig enda eldre. Flere kilder nevner at i 1893 var 100 mann i arbeid gjennom vinteren. Betydningen av skiferbruddene for Valdres illustreres godt ved å se på kommunevåpenet for Øystre Slidre. Etter at A/S Valdres Skiferbrudd startet omkring 1900 steg produksjonen. I perioden 1910 - 1920 var arbeidsstokken på ca. 150 mann, men fram mot 2. verdenskrig sank produksjonen til ca. 60 mann. I 1948 var arbeidstallet sunket til 29 og holdt seg noenlunde konstant frem til 1960 da A/S Fjellhammer Brug kom inn som interessent og som etter hvert produserte knust materiale fra grønn og fiolett skifer til bestrøing på takpapp. Det har siden vært flere som har prøvd seg på skiferdrift helt frem til 2000, men lønnsomheten har vært marginal på grunn av store brytningskostnader ved underjordsdrift. Det er den nordre delen av forekomsten som sist ble drevet blant annet fordi bergarten her er mer flattliggende (lettdrevet). Brytingen har vesentlig foregått under jord på grunn av raskt påbyggende overfjell. Det er betydelige mengder som gjenstår, men de høye brytingskostnadene gjør bergarten mindre økonomisk attraktiv. I dag er det ingen som tar ut skifer i forekomsten lenger. Men det drives underjordsdrift på samme ressursen som knuses og strøs på pappshingel som toppdekke. Produsenten av ICOPAL takpapp driver gruva og bruker dette på egen papp i tillegg til at de selger samme produkt til produsenten av ISOLA papp.

Naturen i Øystre Slidre slik vi ser han i dag, er et resultat av geologiske hendelser gjennom flere hundre millioner av år. Jotunheimen og fjellene nord i kommunen er dannet av den eldste berggrunnen vi har (800 mill. år sidan); grunnfjellet, som stammer fra jordens urtid. Her finner vi og nyere fjell; Jotundekket”, som ble skjøvet innover Valdres fra nord-vest for omtrent 375 mill. år siden. Dette blir kalt for den kaledonske fjellkjedefoldinga. Det såkalte Jotundekket er næringsrikt og gir oss dyrkbar jord og fiskerike vann, og forklarar hvorfor det er så frodig i Øystre Slidre.

I den lange perioden mellom urtiden og den kaledonske fjellkjedefoldingen, var kommunen oversvømt av vann og var nesten bare havbunn.

Det er fasinerende å tenke på at for omtrent 100 millionar år siden, var hele Valdres dekt av hav. På bunnen av dette havet ble det avsett grus, sand og leire. I Valdres ble denne leira seinere omdannet til skifer, leirskifer, for omkring 500 millionar år siden.

Skifer er betegnelsen på bergarter det er lett å splitte i tynne skiver eller plane heller. Det er ulike typer skifer. Den vi har i skiferbruddet i Bergo i Rogne, kallest muskovitt / klorittskifer og er kanskje den beste skiferen i hele landet. Den er blå, grøn og en blanding av disse to fargene. Den er og svært myk og derfor veldig lett å kløyve i tynne lag. Det er over femti større og mindre gruver i Bergo. Den beste og fineste skiferen finn en om lag to kilometer inn i fjellet. Under det store Jotundekket finner vi sterkt deformerte sen-prekambriske sedimenter, mest konglomerat og sandstein (Bygdinkonglomerat og Valdressparagmitt).

Opprinnelige rullestein i grus er klemt ut til "pannekaker" eller strukket ut til "linealer", mens andre er blitt til skifrig sandstein.

I virkeligheten er lagrekken snudd på hodet! Sedimentene er yngre enn Jotundekkets bergarter og har opprinnelig ligget over dem.

Forklaringen er denne: Under den kaledonske fjellkjedefoldingen ble berggrunnen med jotunbergarter revet løs som store flak og skjøvet hundrevis av kilometer i sydøstlig retning. Under denne prosessen gled de store dekkflatene over sine egne sedimenter som ble sterkt deformert og snudd på hodet.

Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge. De mørkeste grønne områdene langs østranden av sonen er de nederste og midterste, eldste dekkene fra kambrium. De lysere olivengrønne områdene er de yngre og øvre dekkene fra ordovicium og silur. Map of the geology of the nordic contries with the remains of the caledonian mountain range (dark green) and newer nappes (light green)

Skifer er en sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av en større vann eller i havet. Avsetningsmiljøet (miljøet til skifer er lav-energi, dvs at avsetningen består av lagdelt og små finkornede sand og leirepartikler. Etterhvert som tykkelsen på dette sedimentlaget økte, økte også trykk og temperatur nede i massene. Sand, leire og grus ble etter hvert forsteinet og omdannet til skifer. Denne (i sterkt varierende grad) omdanningen (metamorfosen) fra løst materiale (sand, leire og grus) til en fast bergart, består i en sementering (= sammensmeltning) av de ulike sedimentlagene. Et eksempel på en skifer med liten grad av metamorfose er fylittskifer som kjennetegnes ved at den er lett grønnlig eller svart (blank) og meget finkornig. Fyllittskifer er en myk skifer med lite omdanning (forsteinet). De er dannet av avsetninger (sedimenter) med et stort innhold av leire. Skifer kjennetegnes ved at den er sterkt lagdelt og har en god liggekløv.

Skifer kan karakteriseres var hjalp av følgende parametre:

• Evnen til å deles opp i flak.

• Farge bestemmes gjerne av hvilken andre mineraler som inngår i skiferen.

• Størrelsen og graden av sortering (uniformitet av størrelsen på kornene i skiferen) på sand/leirekornene i skiferen.

• Opprinnelsen (fra hvilket marint miljø) kommer skiferen fra.

Please email me any suggestions for improvements, corrections or additions to the text of this cache.

Send the answers by e-mail via the cache owner's profile page on Geocaching.com. You can log immediately after you have emailed the answers to the questions.

Logs without answers emailed to CO or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.

Spørsmål/Questions:

Ved GZ ser du en en søyle av skifer bestående av tre skiferflak./At GZ you will observe a slate monument consisting of three slabs.

1) Studer den største søylen nøye. Hvordan med dine egne ord vil du karakterisere denne skiferen med hensyn til A) evnen til å deles opp i flak. B) Farge – se om du finner en antydning av en annen farge også) og C) størrelsen (i mm) og graden av sortering (uniformitet av størrelsen på kornene i skiferen) på sand/leirekornene i skiferen. Study closely the slate. How will you with your own words charaterize the slate with respec to A) Fissibility. i.e. The anility to break into thin layers, B) Colour – study closely, do you see a hint of a different colour in the main colour ? C) The size (in mm) and theuniformity of the grain size of which the slate is formed of.

2) På venstre side (når du har ryggen mot hovedvegen) ser du noen striper i skiferen. Hvilken farge har de og hvilket mineral er dette mon tro ?. On the left hand side of the slate (with your back to the main road) you can observe some stripes. Which colour and what type of mineral du you believe these are made of ?

3) OPTIONAL - This is a question for the earh cache enthusiast: Which type of slate is this ? Hint look on the colour and the grain size.

OPTIONAL. Ta et bilde av deg eller din GPS ved GZ uten å rope svarene på spørsmålene over. Take a picture of your or your GPS at the GZ without revealing any of the answers to the questions above.

Sources: NGU NATURSTEINSDATABASEN Forekomstområde 544 - 60, Wikipedia