Mail og dialog med Department of Earth Science i Bergen, bekreftet at vi har grønnskifer på de oppgitte koordinatene, og ikke glimmerskifer som dette kan minne om.
Berggrunnen i store deler av Os Kommune består av bergartene glimmerskifer, grønnstein, grønnskifer, amfibolitt og gabbro. Bekreftet av NGU, Norges Geologiske Undersøkelse.
Os, og Hordalands bergarter hører til da Norge kolliderte med Grønlands daværende østkyst.
Bergensfeltet, Hordaland består av metamorfe bergarter, mest gneiser og dypbergarter, bl.a. anortositter, gabbro-anortositter og mangeritter i den sentrale, indre del, og en blanding av vulkanske og sedimentære lag i de ytre og indre buene.
Berggrunnen i Os stammer i all hovedsak fra jordas oldtid paleozoikum og fikk sin nåværende posisjon og struktur under den Kaledonske fjellkjedefoldingen som fant sted i 444-416 millioner år siden. Under denne fjellkjedefoldingen skrumpa oldtidshavet (Iapetushavet), som en gang eksisterte mellom Grønnland/Nord- Amerika og Norge, inn som følge av kontinentaldrift, og forsvant helt i det kontinentalplatene kolliderte. Under kollisjonen var en mengde ulike bergarter skøvet inn over det norske grunnfjellet fra nordvest (skyvedekker). Dette var blant annet fragment av havbunnskorpe, sediment avsetninger på dypt vann og sediment avsetninger langs strendene av dette oldtidshavet.
Det er funnet fossiler av ordovicisk og silurisk alder ved Os, og dette har spilt en stor rolle ikke bare for å oppklare Bergensfeltets utvikling, men også fordi dette var det første sted hvor man fant fossiler i metamorfe bergarter. Bergensfeltet er et av nøkkelområdene til forståelse av den kaledonske fjellkjede.
.
.
Grønnskifer er en type metamorfe bergart. Lavmetamorf glimmerholdig bergart som inneholder større mengder av de grønne mineralene kloritt, epidot og aktinolitt. Andre mineraler som kan opptre er: biotitt, amfibol, plagioklas, kvarts, feltspat, muskovitt, kalsitt, dolomitt og malmmineraler.
Metamorfe bergarter.
Metamorfe betyr omvandling eller omdanning. I geologisk termologi innebærer det at mineralene i en bergeart helt eller delevis er omkystalisert og / eller erstattet med nye. Metamorofse skyldes en økning i temperatur og trykk samt tilstedeværelse av væske.
Endeproduktet avhenger av hvor mye hver av faktorene virker og av opprinnelige bergartstype.
Således vil f.eks. en grønnskifer og en amfibolitt ha omtrent samme kjemiske sammensetning, men tilhøre forskjellige mineralfacies: Grønnskiferen kan være dannet ved ca. 400 °C og består av kloritt, albitt og zoisitt, mens amfibolitten er dannet ved ca. 600 °C og består av hornblende og plagioklas. Enhver bergart som er dannet innen et bestemt trykk- og temperaturområde karakterisert ved stabil opptreden av visse indeksmineraler, hører til samme mineralfacies.
- Metamorfe facies blir brukt om bergarter eller mineralgrupper som er dannet under tilnærmet like fysiske forhold, som grønskiferfacies, amfibolittfacies og eklogittfacies.
- Mineral facies, et system for klassifisering av bergarter, som ikke bare tar hensyn til den kjemiske sammensetning, men også til de temperatur- og trykkforhold som hersket da bergarten ble dannet.
Det skilles mellom to typer omvandlinger:
# Regionalmetamorfose og ## Kontaktmetamorfose.
Alle bergarter, både metamorfe kan gjennomgå metamorfose.
# Regionalmetamorfose
innebærer oppvarming ved at bergarter føres nedover i jordskorpen hvor temperaturen naturlig er høyere. Det er derfor et ganske regelmessig forhold mellom trykk og temperatur: Jo høyere trykk, jo høyere temperatur. Grensen for metamorfose går ved full oppsmelting.
## Kontaktmetamorfose
er lokal oppvarming som igangsettes av en intrusjon av steinsmelte (magma). Dette kan skje på alle dyp, men effekten blir størst på grunne dyp hvor bergarten i utgangspunktet er kaldere. Kontaktmetamorfose vil alltid være lokal, typisk en sone på noen 100 meter rundt intrusjonen.
Grønnskifer forekommer ofte i kanten av regionalmetamorfoserte områder, som svarer til bergartens lave metamorfosegrad. Grønnskifer inneholder ofte små mengder av bryteverdige malmmineraler, blant annet kopperkis, men kan også inneholde grafitt, som er rent karbon og tydelig viser til grønnskiferens sedimentære bakgrunn.
Bergarten er skifrig og deles lett langs en foretrukket retning som henger sammen med retningen på kreftene som trykket den sammen for litt over 400 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønlands daværende østkyst. Grønnskifer dannes fra slam og sand fra basalt-lavabergarter og kan også inneholde deformert basaltlava. Den har vært nærmere 15 km nede i jordskorpen der den ble presset sammen og småfoldet under kollisjonen, og har siden komt til overflaten gradvis ettersom overliggende lag har blitt tæret bort.
Grønnskifer identifikasjon:
Skiferen er finkornet, og identifiseres ved sin skifrighet og grønnfarge. (Minneralsammensetning)
Grønnskifer oppstår ved temperaturforhold omkring 300-500 °C, som regnes som en forholdsvis lav temperatur, og de oppstår ut fra opphavet *magmatiske (vulkanske) bergarter, som havbunnsbasalter. En finner de i mange fjellkjeder, som i Den kaledonske fjellkjeden i Norge.
Det temperatur- og trykkområde hvor grønnskifrer kan dannes, kalles **grønnskiferfacies (se facies). Grønnskifer-facies temperatur grense er ca 400 ℃, temperaturen grense på 510 ~ 530 ℃, trykket 02 ~ 07 GPa mellom.
* En magmatisk bergart (også kalt eruptiv bergart, størkningsbergart eller vulkansk bergart) er en bergart som er dannet ved at magma har trengt seg fram fra det indre av jorda og blitt avkjølt, slik at den flytende magmaen har størknet til fast form (fjell). Det er tre typer magmatiske bergarter: dypbergarter, dagbergarter og gangbergarter.
** Facies, er et begrep brukt i geologien for å vise særskilte egenskaper eller fellestrekk hos bergarter.
NOR :
Med denne earthcachen ønsker jeg å vise hva naturen har å by på, når en gir naturen “litt“ tid, med forståelse, forklaring og info.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
ENG :
The purpose of this Earthcache is to show what nature can give us, when we give nature “some“ time, with understanding, explanation and info.
To log this cache.
To get to log this cache you will have to visit the coordinates, and answered the questions given to the earthcache.
When answers are collected, sent them to CO for verification.
You can log immediately answers are sent CO. If there are any questions about your answers CO will contact you.
Logs without answers to CO or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Please do not include pictures in your log that may answer the questions.
Oppgaver
Questions
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.
1. Answer the questions under by visiting the Coordinates.
A. Studer fjellveggen ved gz, og fortell om grønnskiferen er av typen foliasjon / skifrighet eller ikke, og hvorfor? Er kornstørrelsen av typen a)grov b)medium c)fin? Og hva av fargespill kan en observere her?
A. Study the mountain wall at gz, and tell if the green slate is of the type schistosity or not, and why? Is the size of the fractions of the type a) phanerite (rough) b)medium c) aphanite (fine)? And what colors kan be observed her?
B. Med tanke på når og hvordan grønnskifer oppstod, ta å se på lagene i fjellet ved gz som grønnskiferen er dannet i: kan du fortelle i cm hva størrelse mellomrom vi har mellom lagene? Og fortell hva som har forårsaket at det er forskjellig størrelse på mellomrommene? Hvordan har kreftene jobbet for at det skulle bli seende slik ut?
B. With the thought on how and when green slate was made, take a look at the lines at the mountain wall at gz that the green slate is made in: can you tell in cm what size and space there is inbetween the lines and layers? And describe what caused the difference in the size and space? How has the forces worked during the process and time to get to look like this?
C. Den store sprekken som strekker seg over grønnskiferveggen, hva tror du er årsak til at denne sprekken har oppstått?
C. The big crack that is extending over the green slate wall, what do you think is the reason for this big crack?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!
(Det er frivillig å legge bilde til I loggen)
2. Take a photo of yourself, the group or your GPS when logging the cache.
Without revealing any answers!
(It’s voluntary to post a photo in your online log)
