Læren om bergartene kalles petrografi, og bergarter bygges opp av et eller flere mineraler.
Feks Granitt: granitt består av mineralene kvarts, feltspat og glimmer. Marmor derimot inneholder nesten bare kalkspat. En sier at denne bergarten er *monomineralsk.
*Monomineralsk, bergart som nesten utelukkende består av ett enkelt mineral, f.eks. anortositt, dunitt, marmor.
Mineraler og grunnstoffer.
Vi kjenner til over 3000 forskjellige mineraler. Men det er bare noen få av dem som inngår i viktige byggeelementer i bergarter. For å ha en oversikt i mineralene organiseres dem i klasser,, familier, basert på deres kjemiske sammensetning. Det mest utbredte klassifiseringssystemet for mineraler er Dana-Systemet. Mineraler består av grunnstoffer. Og de viktigste er Oksygen (47%), Silisium (30%), Aluminium (8%), Jern (4%), Kalsium (3%), Natrium (2,5%), Kalium (2,5%), Andre (1%)
Mineraler dannes når grunnstoffene i en gass eller væske krystalliseres til et fast stoff. Ulike kombinasjoner av grunnstoffer danner forskjellige mineraler. Noen dannes når varm smeltemasse fra jordens indre avkjøles sakte, mens andre dannes av kjemiske stoffer som oppløses i væske under overflaten. Eksisterende mineraler kan omvandles av kjemiske stoffer eller ved å bli klemt eller varmet opp av geologiske prosesser, som når fjell dannes. Bergartene i jordens skorpe består av vanlige mineraler, mens sjeldnere mineraler som regel dannes i sprekker og hulrom i bergartene.
Mineraler deles inn i grupper etter den kjemiske sammensetningen. Den viktigste gruppen er silikatmineralene, som inneholder mye silisium og oksygen. Se oversikten og oppbygningen i fremstillingen under med grunnstoffer og mineraler i bunnen av oppbygningen.
Vi ser på noen fysiske egenskaper for mineraler.
Alle mineraler har en unik kombinasjon av kjennetegn. Men de har også felles fysiske egenskaper som hjelper oss å identifisere dem. De grupperes i henhold til habitus:
- 1) Krystallutvikling/Struktur
- 2) Krystallsystem (symmetrien i krystallformen)
- 3) Kjemisk sammensetning
-4) Kløv (hvordan mineralene spaltes)
-5) Tetthet ( i forhold til vann)
-6) Hardhet (Hvor lett de kan risses)
1) En må ikke blande forskjellen på *krystallstruktur og **krystallsystem.
* En krystallstruktur er en beskrivelse av molekylet som krystalliserer dvs. den 3-dimmensjonale strukturen til et molekyl representert ved koordinater til alle atomene i et f. eks. xyz-koordinatsystem.
** Krystallsystemet beskriver på hvilken måte molekylene pakker seg sammen på når de danner en krystall.
2) Krystallsystemer klassifiseres og deles inn i 6 (7) ulike systemer i henhold til planenes symmetriske sammensetning/akseforhold. (de flate sidene)
I)Kubisk, II)Tetragonalt, III)Monoklint, IV)Triklint, V)Ortorombisk, VI-VII)Heksagonalt/Trigonalt
5) Tetthet, regnes i g/cm³. Dette er mineralets egenvekt, som er hvor mange ganger det er tyngre enn vann. Mineraler i bergarter har en egenvekt mellom 2 og 3. Metaller er tyngre.
6) Hardhet, Mohs skala er en hardhetsskala som går fra 1 til 10. Den ble utviklet for å måle hardheten eller ripefastheten på mineraler. Den godt egnet for bruk uti felten for både geologer og steinsamlere, og man kan bruke enkle materialer som er lette å skaffe for å utføre tester. En fingernegl har en hardhet på 2,2, en kobbermynt har 3,2, et knivblad 5,1, en glassplate 5,5, en stålfil eller stålnål har 6,5 og en strekplate eller porselenssikring har 7,0. Ved å sammenligne med disse tingene, er det lett å gi et anslag på hvor mineralet befinner seg på skalaen. (Se bilde under)
Kalsitt (Kalkspat) CaCO3
Kalsitt, også kjent under det eldre navnet kalkspat, er et av de mest alminnelige bergartsdannende ikke silikatmineralene. Den forekommer under mange forskjellige forhold.
Kalsitt er det viktigste bergartsdannende mineralet i sedimentære bergarter og de metamorfe bergartene som dannes ut fra disse. Kalsitt er det dominerende mineralet i bergarter som skrivekritt, kalkstein og marmor og finnes som skorper og dryppstein i huler i disse bergartene. Kalsitt kan forekomme som kalktuff og travertin og opptre som årer og hulromsutfyllinger avsatt av varmt vann i forbindelse med vulkansk aktivitet i mange bergarter. En klar variant av kalsitt, kalkspat som dobbelspat på grunn av sin tydelige dobbeltbrytning, er dannet i forbindelse med hydrotermale ganger, blant annet på Island. I biosfæren inngår kalsitt for eksempel i koraller og muslinger og kan bygge opp hele formasjoner av kalkbergarter. Kalsitt er et viktig råstoff og utnyttes i form av kalkstein og marmor til mange formål, blant annet i byggestein, inventar, jodforbedring, sementframstilling og mørtel. Kjemisk er kalsitt et kalsiumkarbonat, CaCO3, som bruser for kald, fortynnet saltsyre. Mineralet spalter i tre retninger etter romboederet, med en kantvinkel på 75°.
Navn på forekomstområdet: Nygård.
Historiske opplysninger fra gruvene og geologien fra den gang de var i drift:
I Norge har det vært drevet gruvedrift etter blant annet jernmalm, koboltmalm, kobberkis, svovelkis, sinkblende, bly, sølv og gull. Da gruvedrift ble viktig næringsvei for Norge på 1600-tallet, ble kapital og fagfolk hentet fra Tyskland.
Også i bergensområdet ble det gjort flere forsøk på å finne malm i fjellet, og gruvedriften ser ut til å være knyttet til perioden 1880 - 1920. Ofte var det utenlandske investorer som stod bak foretakene.
Gården Nygård ligger lengst sør i gamle Arna kommune og grenser mot det som var gamle Fana kommune. Etter at skogen har fått vokse fritt i fjellsiden og tidligere beitemark de siste tiårene, er det nå umulig å se noe unormalt i lien oppunder Livarden. Tar man derimot turen inn i skogen fra Unnelandsvegen kan man finne mange spor etter gammel gruvedrift. Flere steder ser man mindre groper i fjellet. Her er det sprengt ut noen få kubikkmeter på leting etter drivbare forekomster. Disse gropene kalles skjerp.
Lenger opp i fjellsiden, ved den gamle veien fra Lid over til Totland i Fana, finner man en stor steinrøys som skiller seg ut fra resten av terrenget. Steinhaugen, eller tippen, stammer fra en dyp sjakt som i ettertid alltid har stått full av vann. Sjakten skal visstnok være cirka 60m dyp. Hullet lå åpent i mange år før det ble sikret for ca 30 år siden.
Noe lavere og lenger sørvest er fire horisontale gruveganger varige minnesmerker etter gruvedriften på Nygård. De ligger i kort avstand fra det gamle gårdshuset, men er godt gjemt av skogen. Den første er en gruvegang på ca 70 meter som går rett inn i fjellet, og inngangspartiet er fylt av vann. For å komme inn i gruven kan det være at man må vade gjennom vannet som godt kan bli over 20 cm dypt. Hold gjerne til høyre innover, der venstre siden kan by på noe mer en 20cm dybde! Om vinteren kan man være heldig å oppleve et fantastisk kunstverk av is i huleåpningen. Dette inntreffer kun etter lang tid med streng kulde og det kan gå mange år mellom hver gang fenomenet inntreffer. I tillegg huser gruven lokalt dyreliv som går i dvale om vinteren, blant annet flaggermus og frosker. Cirka halvveis inn i gruvegangen går det en krystallåre gjennom fjellet, den som cachen tar for seg! Her er det tydelige spor etter folk som har sikret seg suvenirer, de har til og med forsøkt å grave opp gulvet i jakten på krystallene, noe som har resultert i at det i dag er en liten vannsamling i restene etter hullet. Hullet er delevis fylt igjen så man risikerer ikke annet enn å bli våt på bena. Tippen fra denne gruven er godt synlig i skogen.
Det er vanskelig å finne kildestoff om gruvedriften i Bergen, og en skal grave dypt og lenge for å finne noen data om gruvene på Nygård. Noen opplysninger står i «Bergverksdrift 1866-1929» som er basert på årsberetninger fra bergmesteren i Søndre Bergenhus Amt. Dessuten omtaler et par NGU-rapporter gruvene, to gamle rapporter fra 1905 og 1920 samt en nyere fra 1977. Ut fra disse kildene vet vi at et fransk selskap startet opp prøvedrift på Nygård i 1906. Dette årstallet er hugget inn i fjellveggen ved inngangen til den lengste gruven som ligger lenger sør, like ved Fanagrensen. Prøvedriften gjaldt en kvartsåre med svovel- og kobberkis. Bergmesteren nevner at seks mann var i arbeid på Nygård, men størrelsen på gruven tyder på at det kan ha vært arbeid til en minst dobbelt så stor arbeidsstyrke. Driften ble innstilt allerede 31. mars 1908 etter at 110000 Franc var investert.
Viktig info for lettest og greiest tilkomst:
Korteste vei opp til cachen er å følge stien som går opp gjennom porten fra gz og til WP1.
Bruk parkeringskoordinater, der er det plass til to biler maks. Bonden som bor der er av en meget hyggelig sort, så om dere er flere er det mulighet for å spørre om andre plasseringer av bil(en/er).
Han forteller gjerne og litt historie og kunnskap om plassen og gruvene om han har tid, og om du spør.
Følg stipunktene som er lagt til cachen for letter å finne den tynne og lite synlige stien som går oppover. Ved WP1 vil du stå utenfor gruven, derfra skal du 50-60m inn for å komme til forekomsten av Kalsitt som ligger på venstresiden like ved en større vanngrop når du går innover.
NOR :
Med denne earthcachen ønsker jeg å vise hva naturen har å by på, når en gir naturen “litt“ tid, med forståelse, forklaring og info.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
ENG :
The purpose of this Earthcache is to show what nature can give us, when we give nature “some“ time, with understanding, explanation and info.
To log this cache.
To get to log this cache you will have to visit the coordinates, and answered the questions given to the earthcache.
When answers are collected, sent them to CO for verification.
You can log immediately answers are sent CO. If there are any questions about your answers CO will contact you.
Logs without answers to CO or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Please do not include pictures in your log that may answer the questions.
Oppgaver
Questions
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene og bruk informasjonen om mineralenes fysiske egenskaper og form som står over i beskrivelsen for lettere å besvare oppgavene.
1. Answer the questions under by visiting the Coordinates and by using the information on the minerals above to easier answer the questions.
A. Ved å studere mineralet, kan du si noe om hvilket krystallsystem form du har foran deg? Og ved å lyse direkte inn i mineralet, fortell/beskriv hva som skjer med lyset?
A. Study the mineral, can you by using the crystal system tell what system/shape that you see at the location? And by using your flashlight, can you tell/describe what happens to the light when lighting up the mineral?
.
B. Studer mineralet i fjellveggen, hva farge er mineralet, og hvordan vil du beskrive overflaten til veggen og mineralet?
B. Study the mineral in the mountain wall, what color is the mineral you see, and how will you describe the surface off the wall and the mineral?
.
C. Hvordan er klarheten i mineralet ved lokasjonen?
C. How is the clearness in the mineral at the location?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!
(Det er frivillig å legge bilde til I loggen)
2. Take a photo of yourself, the group or your GPS when logging the cache.
Without revealing any answers!
(It’s voluntary to post a photo in your online log)
