Helt fra 1550-tallet har sagbrukene i Slemdal/Siljan vært en fast næringsveg. Og i alt 18 sager er registrert i Siljanvassdraget siden oppstarten. Det var fossekraften som dro et sagblad opp og ned i en ramme, og langsomt presset stokken mot bladet. Som de andre sagene på den tid kalles de “flomsager”, det vil si at de bare var i drift en kort periode av året; mens de hadde vann.
Sagene ble eid og drevet av bygdefolket selv. Ikke alle skar like mye. Her på Finsrudsaga skar Jon Austad 3-400 “deler”. Vi må kalle deler for planker, for bordene var opp til 2 tommer tykke, de fleste 1 ½ . Han betalte 2 daler i skatt for fossen og 1 daler pr. 100 planker fra 1611 - 1612
I Slemdal var det med noen få unntak bygdefolket som eide sagene, bygget og drev sagene, og kjørte de ferdige plankene til utlendingene som lå med sine skuter i elven mellom Porsgrunn og Skien, og kjøpte alt de fikk tak i. Tiden fra midten av 1500-tallet til langt ut i neste århundre har vært en god tid for Slemdølingene, med arbeid nok og god fortjeneste. De som ikke hadde sagbruk, drev tømmeret fra sine skoger og solgte til bygdas sagbruk. Da denne frie sagskuren tok slutt, sto tiden bak dem som en meget god periode, som de sterkt savnet.
Den fine skogen i Slemdal var kjent av mange. Rett som det var kom det bud fra Kongen i Kjøbenhavn om det kunne skaffes særlig store stokker til bygninger og anlegg der nede. Denne leveransen av spesialdimensjoner bød det på vanskeligheter å få levert. De måtte hugge en gate i skogen og stokken fram med 6 hester. Det ble kostbare stokker og de sa det lønte seg dårlig. Både kvantum og skatt stiger, og kjøpmenn og kapitalister i Skien overtar. I 1662 bestemmer kongen at all trelasthandel skal ligge i kjøpmennenes hender. Det var byenes privilegium å ha handelen. I 1672 hører vi ikke mer til Finsrudsaga. Den er råtnet ned og ute av drift.
Kilde: Siljan bygdebok av Asbjørn Bakken.
I dag kan vi bare se grunnpilarene av saga. Det vestre elveløpet er fylt igjen. Sagbladet fra denne oppgangssaga henger på Siljan bibliotek, og ble brukt som mal når kommunevåpenet skulle lages.
Kommunevåpenet til Siljan.
Når du er ved de synlige restene av saga, ser du også nedre del av tømmerrenna bortenfor deg. Like nedenfor er en fin badeplass med sandstrand. Sagsanden er en av flere fine badeplasser ved Lakssjø.
Cachen er dessverre ikke plassert ved de gamle sagpilarene pga andre cacher i nærheten. Gå likevel ned til ruinene, og ta så til høyre for lettest å finne cachen.