Det er kveld og Mikkel er på rommet sitt. Pysjen er på og tennene er pusset, for nå skal han snart legge seg. Mamma og pappa ser på TV. De venter på at Mikkel skal rope og be dem lese for ham.
"Jeg må lære meg å lese litt fort," tenker Mikkel, "for da skal jeg lese for lillebroren min før han sovner."
Mikkel lurer på hva lillebroren skal leke med når han kommer. "Han må få noe av meg," av meg," bestemmer han, og så husker han den store esken med lokk på. Den som står innerst i skapet hans, og som er full av leker som han selv lekte med da han var liten. Mikkel åpner skapetog skyver den store esken ut på gulvet. Det er lenge siden han åpnet den sist, men han husker den var full av lekedyr og badeleker. Mikkel løfter av lokket, men han ser ingen leker,bare klær! Shortser og T- skjorter! Sommerklær!
"Mamma, pappa!" roper han om og om igjen, helt til mamma og pappa kommer styrtende inn på rommet. "I kveld er det mamma som skal lese," sier pappa nesten andpusten. "Hvor er badeanden og de andre lekene mine?" spør Mikkel.
Mamma og pappa ser på hverandre. "Vi ga dem til et loppemarked," svarer mamma litt skamfull. "Alle sammen? Det må jeg undersøke," sier pappa, og så løfter han opp esken, snur den opp ned og tømmer alt som er i den ut på gulvet. Og midt i haugen med sommerklær, ligger det en myk,liten ball i alle regnbuens farger.
"Denne var du veldig glad i, for den fikk plas i hånden din, selv om du var bitteliten;" smiler han og gir ballen til Mikkel. "Den kan vi sparke fotball med, lillebror og jeg" tenker Mikkel.
"Nå kan dere lese for meg."