CO og Chmk:) hadde gleden av å bo i Skageåsen for en del år siden. Det er en flott plass å bo, med mange trivelige naboer, flusst av lekekamerater i gangavstand hjemmefra, og alt man kan ønske seg av lekeområder, inkludert lysløype.
Like ved denne cachen ligger også Skage Barnehage, der Chmk:) gjorde de ansatte bekymret da hun 10 måneder gammel forserte trappa i klatrestativet og kom seg ned sklia på egenhånd (nåja, det ble vel andre kroppsdeler som hadde mest kontakt med underlaget...). De syntes ikke så små barn burde klatre så høyt, så de spikret noen planker foran trappa. Dermed regnet de med at bare de store ungene, de som gikk stødig og hadde klatret en stund, skulle klare å klatre over plankene og deretter dra nytte av trappa og resten av lekeapparatet.
Vi kan vel si at den planen ikke fungerte helt... Det tok ikke så mange dagene før minstejenta igjen var å finne i de voksnes hodehøyde. Etter hvert lærte de seg at akkurat denne ungen kunne få lov til å prøve slike ting, for med henne gikk det alltid bra. Dessuten trengte hun all fysisk utfoldelse hun kunne få for å ikke slite ut alle som var så uheldige å være utstyrt med noenlunde normal dose energi. De ansatte i barnehagen var svært dyktige, og ungene stortrivdes med sitt flotte uteområde og alle skogsturene, og med mye kreativitet innendørs. Denne cachen kan dessuten oppfattes som et minnesmerke over barnehageansattes hørsel, som dessverre blir hardt prøvet i løpet av en karriere...
Jeg tror aldri vi brukte denne bussholdeplassen selv, i de dager kjørte jeg rundt i en hvit Holdtåta, men jeg husker at det pleide å stå skoleelever der og vente på bussen til OBUS hver morgen.
Om sommeren, når skolene er stengt, må all hygge foregå litt lenger opp i åsen: 