Fra sen middelalder og utover pågikk et kappløp blant vestens matematikere om å finne løsninger på ulike n-te grads likninger. De fleste av oss husker kanskje 2. gradslikningen fra ungdomsskolen/videregående – men hva med 3., 4. og 5. gradslikninger?
En n-te grads likning er en likning som består av n+1 ledd, hvor den høyeste eksponenten i likningen tilsvarer n. F.eks. så vil en 5. gradslikning på generell form se slik ut: 
Her ser vi at 5 er likningens høyeste eksponent. Vår egen Niels Henrik Abel klarte ved hjelp av finurlig Galois teori og vise at det ikke finnes noen generell formel for å løse likninger av 5. grad eller høyere.
Niels Henrik Abel
For lenge siden, i n’te-gradslikningenes barndom, fant to italienere uavhengig av hverandre en metode for å løse 3. og 4. gradslikninger. Deres navn var Scipone del Ferro (1465-1526) og Nicolo Tartaglia (1505-1557). Det ryktes at Tartaglia en gang fikk i oppgave å hjelpe et spansk dynasti i Napoli med å skjule en skatt i Torridalsområdet.
Nicolo Tartaglia
Skatten er nok funnet, men en symbolsk erstatning er visstnok plassert ut på samme sted. Makter du å finne den? Da må du løse gåten nedenfor. Alle n-te gradslikninger har i utgangspunktet n "røtter" (løsninger) men av og til kan noen være "sammenfallende". For eksempel vil (X - 1)2=0 kun ha løsningen X = 1, men siden den er løsning for to faktorer samtidig (X - 1) x (X - 1) regnes denne løsningen som "dobbel" Merk at ved eventuelle "dobbelt-løsninger", gjentas samme siffer (løsningen) to ganger, i koordinatene under.
N: x3 - 9x2 + 24x - 20 = 0
58012.x1x2x3
(i stigende rekkefølge)
E: x3 - 6x2 + 11x - 6 = 0
007055.y1y2y3
(største tall først, og laveste tall som nr. 2)
