Denne cachen er knyttet til den historiske vandreruten Brudleruta. Brudleruta er en del
av prosjektet Historiske Vandreruter, et samarbeid mellom Riksantikvaren og Turistforeningen.
Lokale geocachere har hjulpet til med å gjøre vandreruta mer attraktiv ved å legge ut cacher langs ruta.
Les mer om prosjektet HER på Riksantikvarens nettsider.
Bakgrunn.
Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i "brudled" - et brudefølge. I Agder er det spesielt at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirka, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra eller heieovergangen der brudgommen kom i fra.
For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en stein. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600-tallet i indre Agder og det siste kjente ble lagt i 1916. Når et brudled av stein var lagt så skulle steinene få ligge i fred.
Samlingen av brudled på Josdalshei er den største samlingen i Agder - totalt 14, men en del av dem er delvis overgrodd av vegetasjon. Antall steiner i hvert brudled tilsier hvor mange deltakere som var med i brudefølget.
Beskrivelse av ruta.
Brudleruta er en gammel ferdselsevei mellom kommunene Sirdal og Kvinesdal. Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra Josdal i Sirdal eller fra Salmeli i Kvinesdal. I hovedsak går turen i skogs- og fjellterreng, men hvis du starter i Josdal må du gå litt på grusvei. Turens lengde kan varieres, men hvis du velger det lengste alternativet vil den være ca 35km. Hvis du vil ta den som en todagers tur anbefales det start ved Josdal og overnatte i løa over bekken (turisthytte) på Salmeli. Det er satt opp informasjonstavler ved parkeringsplassen i Josdal og ved Salmeli, samt mindre informasjonsskilt langs ruta.
Den gamle ridevegen begynner egentlig på Tonstad, fra1905 ble det kjøreveg fra Tonstad til Josdal, og i dag er det kjørevei helt opp til bjørkeskoggrensa ved Ramnestølen. De siste om lag to og en halv kilometrene er imidlertid stengt med bom Fra Ramnestølen går løypa bratt opp Juvet. Ved toppen av Juvet stiger vi inn på flate og berglendte høgeheia. Snart kommer vi til ei kanneforma helle som står på høykant, og en liten varde. De kalles henholdsvis Løva og Prinsen. Deretter tar vi skrått til høyre og opp Moldbrôtet. På toppen av Moldbrôtet står den svarte steinblokka Ramnen, og utsynet åpner seg mot Grunnevassknuten i Knabeheiane, mot Knaben gruver og mot Voreknuten mast i Lund. Løypa fortsetter forbi Lega i Hôvsknuten (løeslåtte) og Snødalen.
Ved det høyeste punktet på heieovergangen, 780 moh, heter det Brudle. Her finner du elleve brudler på ett sted. Det lengste brudlet inneholder 73 steiner. Det vil si at et brudefølge på 73 personer må ha gått over heia her en gang. Det var like mange som det var innbyggere i heile Salmeli-kretsen da den var på det mest folkerikeste på 1800-tallet.
Fra Brudle fortsetter løypa ned i lavere lende og kommer ned på rideveien fra Guddal ved Hovknutsvatnan. Resten av turen mot Salmeli er steinsatt og litt planert så det kunne kjøres med hest og slede om vinteren. På toppen av Odmundsskaret tar en ridevei av til Homstøl. Så bærer det bratt ned Snevegen, forbi Atlakstølen og videre net til Salmeli.
Denne løypa gikk delvis av bruk som atkomst til Salmeli krets nyttår 1903. Men løypa var også en eldgammel driftevei for rogalandsdrifter som skulle beite i Knaben driftehei.
Hver midtsommer blei krøtterflokken drevet over Josdalsheia; den ble satt på svøm fra Solhom over Kvina til Knabeneset og kunne fortsette til beitet i Knabens driftehei. Og hver høst ble flokken drevet samme vei tilbake til Rogaland.
Brudlerutas returløype fra Salmli følger løypa tilbake til Hovknutvatnan men følger så den gamle rideveien mot Guddal. Vi passerer Leidestølen, Halvfarsteinen og kommer til brudlene ved Diblan. Deretter tar vi av fra den gamle ferdselsveien og tar opp over Bergeheia og opp på toppen av Hovsknuden (920m) og så ned til toppen av Moldbrôtet der vi kommer inn på løypa mellom Josdal og Salmeli.
Det blir gjenåpning av denne historiske vardreruta med stor festivitas ved Brudlene den 4. september 2016.
Du kan lese mer om Brudleruta her på lokalhistoriewiki.no
Du kan lese mer om Salmeli på Digital Museum eller på Kvinesdal.no.
English summary.
The word "brudle/brudled" is an old norwegian word meaning a wedding procession. But in the southernmost part of Norway it also refers to a row of stones placed on solid rock by the participants of a wedding procession. The amount of stones in each row is equal to the number of participants. The "brudle" was placed usualy on the highest peak on their way from the church to the home of the bride or the groom. This was an old tradition known from about 1600 up to the early 1900's.
The greatest collections of "brudle" in Agder is found on the top of Josdalsheia along the old road between Josdal and Salmeli. Here you will find as many as 14 "brudle", the greatest consists of 73 stones in the row, meaning that the wedding procession consisted of 73 people.
The hiking track "Brudleruta" follows the ancient road between Tonstad and the little community Salmeli in Kvinesdal. This was the main road fram Salmeli until 1903, but also later the road was used to bring the cattle from Rogaland to the hills of Knaben every midsummer and bring it back to Rogaland in the autumn. The track is marked with signs and paint.
The distance between Josdal and Salmeli is about 13km. At Salmeli it is possible for hikers to stay overnight in a restored barn. Here you will find beds, gas equipment for cooking, water etc. Just bring your own sleeping bag and food! At Josdal there are no such accomodation.
Kilder: Lokalhistoriewiki, tekst Torill Folkestad
Stå i stein, Torfinn N. Hageland
Gamle veger i Vest.Agder, Torfinn N. Hageland
