I skogen rundt Torridal råder det en helt spesiell stemning. Man kjenner virkelig på den litt mørke og skumle, men samtidig fascinerende og spesielle følelsen man ofte får i en granskog hvor trærne står tett og skogbunnen er relativt død. Lytter man godt så kan man også høre knirkelyder fra de høye trestammene. Fantastiske omgivelser for utfoldelse, både for barn og voksne! Skogen her er like ved «Torridal sentrum», og to flotte skoler: Ytre Torridal skole (ungdomsskole) og Torridal skole (barneskole). Her finner man også et solid idrettsanlegg hvor man blant annet kan se lokale helter som forsøker å putte ballen i mål.
Torridal sentrum blir rammet nydelig inn av denne prektige granskogen som botanisk sett kategoriseres under «blåbær-småbregne-barskog». Bunnsjiktet domineres av moser som etasjemose, furumose, kammose og sigdmoser – særlig der tresjiktet er tett og stenger lyset ute. Noen steder kan også gaukesyre og hvitveis forekomme.
Jordsmonnet bør helst være dypt og fuktig for at grana virkelig skal trives. Det mørkebrune jordsmonnet som kommer til syne under den barnålsdekka skogbunnen kalles humus. Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser (kolloider eller partikler) som dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Humuspartiklene er svært stabile molekyler som sjelden brytes videre ned hvis miljøet der de finnes ikke endres. Humuspartikler kan ha en halveringstid på flere tusen år. Humusjorda her i granskogen er surere enn i løvskogene, noe som primært skyldes en kombinasjon av den begrensede vegetasjonen og det langsomt nedbrytbare strøet av barnåler og annet organisk avfall.
De fleste av oss tenker kanskje ikke over det, men alle konglene som ligger på bakken her er faktisk grantrærnes blomster. Grana har både hann- og hunnblomster på samme tre (såkalt sambu). Bakgrunnen for ulikt kjønn er at gran danner hunnblomster av endeknoppen på sideskudd og hannblomster av sideknopper. En stor andel blomsterknopper fører derfor til at det blir lite nye skudd, samtidig som treet bruker mye ressurser på pollen og frø. Det er dermed liten mulighet for to rike blomstringsår etter hverandre på samme tre. Grana må ha minst ett år for å opparbeide et nytt overskudd. Hvis været er gunstig under bestøvning, temperaturene høye nok for frømodning, og det er få skader på frøanlegg eller kongler, blir det et frøår. En sikker bestøvning krever varmt og tørt vær under blomstring. Det vil da spres så mye pollen at små vindpust fører med seg en synlig pollensky.
Interessant er det også at selv om grana nå er den vanligste av alle bartrær i Norge, så er det historisk sett et ny-innvandra treslag. Den fantes riktignok her i begrensede mengder allerede etter siste istid, men det er først for ca 2500 år siden at den virkelig fikk feste i landet vårt.
Grantrærne vi ser i denne skogen er av arten Picea abies, ofte bare omtalet som «vanlig gran».
(Kilder: snl.no, wikipedia, skoglandskap.no)
Cachen er en lock-n-lock boks og inneholder logg og en symbolsk FTF-gave, men husk egen penn.